Filmer du MÅ se!

- Når jeg ser film, vekkes følelser som jeg ikke visste var oppnåelige. Gode filmopplevelser er det beste som finnes, og her skal jeg dele noen av mine beste filmopplevelser, sier Marius, og legger til: - det er det som er så kjekt med filmer(!), de kan tolkes på millionvis av ulike måter, totalt basert på personlige tanker og følelser.

Nedenfor forklarer Marius hvorfor akkurat disse filmene betyr så mye for han.

The Banshees of Inisherin (2022)

Et visuelt mesterverk med en simpel og hjertevarm historie
Man forventer kanskje en litt tullete og teit komedie, noe som er delvis riktig, men samtidig får man vakker dialog, nydelige bilder og helt ekstreme skuespillerprestasjoner slengt rett i fleisen. Filmen følger to menn som begge bor på den lille øya Inishe-rin i Irland på 1920-tallet. Det lange vennskapet deres tar en brå vending når en av dem plutselig bestemmer seg for å avslutte forholdet de har til hverandre. Brendan Gleeson og Colin Farrel viser virkelig hva moderne skuespill består av. Jeg føler meg skikkelig hjemme i denne filmen og jeg forelsket meg virkelig i dens simpelhet, samtidig som den har en voldsom menneskelig dybde. Det irske landskapet er praktfullt, og filmen inneholder nok den beste karakterduoen jeg har sett på film. En must-watch og muligens den beste filmen i historien i min mening.

Oslo 31. August (2011)

Joachim Trier leverer den beste norske filmen noensinne på kun halvan-nen time!
Filmen handler om Anders, en tidligere rusmisbruker som får en fridag fra rehab. Han møter gamle venner og familie, men det virker som om han føler at han ikke hører til i samfunnet og Oslo lenger etter så lang tid i rehabilitasjon. Realismen i denne filmen treffer deg fra første sekund. Dette er en utrolig relaterbar film, kanskje mye på grunn av at den fokuserer mye på det norske samfunnet, og de typiske folkene og karakterene vi omgir oss med. Anders Danielsen Lie beviser for meg her at han er en av tidenes beste skuespillere. Anders er en perfekt skrevet karakter, noe man bare må være vitne til for å forstå. Selv om man nødvendigvis ikke har slitt med rus selv, kan nok alle kjenne seg litt igjen i ham og hans tomhet.

City of God (2002)

Fordommen mot ukjente språk i film må rett og slett bare kvittes med. Jeg skal love deg at en film om den brasilianske favelaen aldri hadde vært lik om de ikke hadde snakka/ropt på portugisisk!
Filmen handler i all hovedsak om Rocket, en ungdom i Rio de Janeiro (derav navnet) som drømmer om å bli fotograf, samtidig som å ikke blan-de seg inn i ungdomskriminaliteten. Denne filmen varer knapt i 2 timer, og fremdeles klarer den å produsere plott til en 4 timers lang film. Storytellingen er noe av det beste jeg har sett, og måten karakterenes bakgrunn og handlinger blir fremvist er ren filmkunst. Det er utrolig mange karakterer som blir introdusert, og handlingen strekker seg omtrent 20 år. At skaperne klarer å gjøre en scene om en høne som løper i gata til en av de beste scenene i filmhistorien, viser hvor mye talent det er bak kame-raet i City of God. Liker du filmer som Goodfellas vil du elske denne!

Ran (1985)

En episk japansk Samurai film, av tidenes beste regissør
Ran handler om en samurai-klan ledet av Hidetora, en gammel helt, som skal overgi tronen til sønnene sine, en hendelse som fort eskalerer til en voldsom familiekrangel. Ran er muligens den vakreste filmen visuelt jeg noen gang har sett, fargene er fantastiske, og komposisjonen er uslåelig. Historien er virkelig intens, og hvis man klarer å hekte seg på fra start, vil man få en nydelig filmopplevelse. Det blir vanskelig å skrive noe som dette uten å nevne en eneste film av Akira Kurosawa. Dette er en fin start til filmografien hans, en nokså “rett frem” his-torie, og en av de eneste filmene hans som ikke er i svart-hvitt. Men jeg vil også sterkt anbefale Seven Samurai, High and low og Throne of blood.

The Grand Budapest Hotel (2014)

Wes Andersons Magnum Opus!
Vi følger den første tiden til Zero som lobbygutt ved “The Grand Budapest Hotel”, og hans oppfølgelse av hotellets eier, Mr. Gusta-ve. Denne filmen er regissert av Wes Anderson, som er kjent for sin unike filmstil. Stilen hans har nesten blitt gjort til en helt egen sjanger. Denne stilen går ut på symmetri og sprudlene farger. Mange mener at filmene hans fort kan bli repetitive, men her er jeg sterkt uenig. Ja, det er lett å få øye på en Wes Anderson, men alle byr på forskjellig tematikk, symbolikk og budskap. The Grand Bu-dapest Hotel er, i min mening, Wes Andersons livsverk. Hans abso-lutt beste film. Rollebestningen er stappfull med talent (som i alle andre Wes Anderson - filmer), den er ekstremt morsom, og har en sjarm som bare hører til Wes. Jeg vil også anbefale Life Aquatic, Fantastic Mr. Fox og Asteroid City.

Og alle filmene kan du selvfølgelig låne på biblioteket.