Everybody Wants to Rule the World - en låt som passer dagens politiske klima?

Everybody Wants to Rule the World. Denne låten HAR du hørt. Sikkert flere ganger.

Er du babyboomer eller generasjon X (eller tidlig generasjon Y) hørte du den kanskje på radioen da den kom ut i 1985? Og du så sikkert videoen til låten, kanskje på NRK, eller på MTV hvis du var så heldig at du hadde kabel-TV?

Er du generasjon Y eller Z kan det være at du først hørte Lorde sin mer dystopiske versjon av låten, i filmen The Hunger Games: Catching Fire (2013)? Andre filmer denne låten har blitt brukt i er Peter’s Friends fra 1992, regissert av Kenneth Branagh.

Låten er fra albumet Songs From the Big Chair, utgitt i 1985, og den var den tredje singelen fra albumet. Låten ble slengt med i siste liten, og Roland Orzabal, den ene komponisten, har utrykt at han var litt likegyldig til låten.

Tears For Fears var blant de mer innadvente, artsy 80-tallsbandene. Eller “band” - strengt tatt var de en duo. De brukte faste musikere, men det var herrene Roland Orzabal og Curt Smith som var frontfigurene, som man så mest av i videoene, og som man så på platecovrene. På alle bildene så de ut som et par som nettopp hadde kranglet. De var sikkert gode venner til tross for det. For all del. Men de var ikke et “Boys just wanna have fun”-band - låtene helte ofte mer mot den dystre siden (EWTRTW er en av de lettere sangene deres) og de sang ofte om mer alvorlige tema.

EWTRTW handler om menneskers behov for makt og kontroll. Den har blitt tolket på forskjellige måter. En journalist i the Economist omtalte sangen som "a Cold War anthem" - den ble tross alt skrevet midt i den Kalde Krigen, da forholdet mellom Sovjetunionen og Vesten var på sitt kaldeste. Mark Ambinder fra The Atlantic prøvde å koble den til amerikansk politikk og maktmisbruk på 80-tallet. Men teksten er såpass lite konkret at den er åpen for flere tolkninger.

Joe Strummer fra The Clash fortalte en gang i et intervju at han tilfeldigvis så Roland Orzabal i en restaurant på slutten av 80-tallet. Han gikk bort til Orzabal og sa “du skylder meg fem pund”, og forklarte det med at Tears For Fears MÅTTE ha stjålet tittelen til EWTRTW fra en strofe i The Clash-sangen Charlie Don’t Surf. Orzabal tok iflg. Strummer bare hånden i ned lommen, fisket frem en fempunds-seddel, gav dem til Strummer og sa “jepp, det stemmer”.

Musikk oppstår sjeldent i et vakuum, heller ikke EWTRTW. Bandet har selv uttalt at låten var musikalsk inspirert av Simple Minds’ Waterfront fra 1983, og Linx’s Throw Away the Key fra 1981.

Låten går i 12/8-takt, med kjappe 8-deler på gitarriffet i begynnelsen som etter hvert går over i en shuffle-rytme – en veldig vanlig rytme i blues, men denne låten faller nok best inn under 80-talls new wave og synthpop. Den ble sannsynligvis spilt på 80-tallets diskoteker og nattklubber – det er jeg ikke gammel nok til å vite. Men den kan vel neppe kalles oppsiktsvekkende dansbar (uten at jeg er en ekspert), verken nå eller da den kom ut. Den er sannsynligvis litt i treigeste laget til vanlig dansing, og samtidig for rask til “klinedans”.

Låten inneholder en del synth, og har for det meste programmerte trommer (nærmere bestemt LinnDrum for spesielt interesserte) - men den har også vanlige trommer, elbass og en god del gitar – og en lengre gitarsolo, så erketypisk synthpop kan man neppe kalle låten heller.

På 80-tallet hendte det i verste fall at man - i tillegg til å bruke mer synth enn hva som er sunt (pun intended) - druknet vokal og evt. andre instrumenter i romklang og andre studioeffekter. Her kan neppe EWTRTW sies å være den verste – produksjonen er på ingen som helst måte lo-fi, men overprodusert er den heller ikke. Flere musikkritikere har hyllet låten lenge etter at den ble utgitt, og den har blitt fremholdt som en av 80-tallets beste låter.

Låten er i det hele tatt tidløs på de fleste måter. Og temaet evig aktuelt.

Everybody Wants to Rule the World

Welcome to your life
There's no turning back
Even while we sleep
We will find you
Acting on your best behaviour
Turn your back on mother nature
Everybody wants to rule the world

It's my own design
It's my own remorse
Help me to decide
Help me make the most
Of freedom and of pleasure
Nothing ever lasts forever
Everybody wants to rule the world

There's a room where the light won't find you
Holding hands while the walls come tumbling down
When they do I'll be right behind you

So glad we've almost made it
So sad they had to fade it
Everybody wants to rule the world

I can't stand this indecision
Married with a lack of vision
Everybody wants to rule the world
Say that you'll never never never never need it
One headline why believe it?
Everybody wants to rule the world

All for freedom and for pleasure
Nothing ever lasts for ever
Everybody wants to rule the world