De som forbereder seg på flommen

Den forteller om tiden og hendelsene fra forrige bok, Oryx og Crake, fra en annen vinkel. Boka har flere fortellere, pluss en del øko-salmer og ikke minst taler fra Adam En, som er sjefen for en sekt av hardcore plantespisere.

Jeg opplever romanen som nok en fornyelse fra Atwood. I Oryx og Crake var fortelleren for første gang i hennes romaner en ung gutt. Denne gangen gir hun ordet til flere fortellere, og jeg syntes det knirka litt i begynnelsen. Atwoods styrke er jo tradisjonelt å gi ordet til én sterk hovedperson som er fanget i en rolle. Her er alle like doomed.

Men boka blir bedre og bedre. Jeg likte det at mennesker er mennesker, uansett omstendigheter. Selv om verden går åt skogen, er folkene i denne boka like opptatt av sjalusi, begjær, maktkamp og status som du og jeg.