Bøker som demper kulturkrasj

Kulturkrasj

Det kan være overraskende frustrerende å blande seg med lokalbefolkningen i et annet land. Du sitter ofte og føler deg dum, og forstår kanskje ikke hvorfor en gang – du bare merker at folk ser rart på deg. Fordi du har gjort – eller ikke gjort – noe som «alle» der tar for gitt. Og mens du lurer desperat på hva det er, bare himler alle med øynene og begynner å snakke om noe annet, mens du føler deg som en spedalsk klovn. 

Det kan være fordi du har sagt noe som regnes som upassende for dem? Hva nå enn det skulle være - alle har forskjellige “tabuer”.

Det kan også være for noe så enkelt som at du har funnet frem en tannpirker etter et bedre måltid, og pirker deg fornøyd og mett i tennene? Helt vanlig å gjøre ved bordet i Norge - og sikkert i enkelte andre land også - men i veldig mange land kunne du like gjerne sittet og rapet og klødd deg i skrittet.

Det kan også være at du får stygge blikk når du er i en travel butikk i broderlandet Danmark, og ikke gjør det som danskene har fått inn med morsmelken – automatisk registrerer hvor køen begynner og finner din plass i den? Eller at du ignorerer ekspeditøren som hilser høflig og korrekt på deg i Frankrike – som dermed er kjølig og stiv mot deg etterpå, uten at du forstår hvorfor? Eller at du ikke tar med gave til vertskapet som har invitert deg – eller tar med en gave som ses på som upassende? Forvirrende?

Skikk og bruk - og kulturforskjeller

Det som er vanlig i et land kan være ukjent, eller rett ut tabu i et annet. Slike ting er sjeldent så viktige å tenke på dersom du bare er turist for en begrenset periode. Men de kan fort bli viktige dersom du ønsker (eller trenger) å integrere deg. Folk flest rundt i verden er selvsagt ikke generelt hårsåre, og de fleste av oss mennesker har en viss aning om at folk fra andre land kan ha andre skikker - men det er overraskende mange vaner og skikker som er så inngrodde at vi helt ubevisst tar dem for gitt.

I alle land finner du skikker, vaner og uvaner. Noen er lette å forstå, og egentlig rent språklige - som hvordan man hilser, bestiller, sier takk og slikt. Andre kan være langt vanskeligere å fange opp - hvordan man forholder seg til andre i forskjellige settinger, hva som er vanlig å snakke om når man blir kjent med noen, kroppsspråk, øyekontakt, hvordan man oppfører seg i forskjellige situasjoner - og så videre. Når noen gjør noe helt annet enn det vi forventer i en situasjon kan vi bli satt ut, sjokkerte, eller fornærmet. Det er en helt menneskelig reaksjon.

Alt det overnevnte gjelder jo også de som forviller seg til Norge. Vi har selvsagt også våre kulturelle særegenheter. Den største er kanskje at vi har ofte et veldig avslappet forhold til skikk og bruk. Noe som utlendinger i Norge av og til misliker, men sikkert like ofte synes er litt bedagelig også, i hvert fall når de har vennet seg til det. En veldig god øvelse i integrering er å lese om hvordan utlendinger opplever oss nordmenn!

Dette med høflighet er noe som fort byr på utfordringer for oss nordmenn når vi drar til land hvor man er mer formelle - flinkere til å hilse på og anerkjenne andre, holde døren for de som kommer bak dem, og så videre. Vi nordmenn – både når vi er hjemme og ute og reiser - kan fort fremstå som uhøflige. Noe som mange mener er synonymt med uvennlig.

Men vi mener selvsagt ikke noe vondt med det, akkurat som at folk i andre land ikke mener noe vondt med deres sosialt aksepterte væremåte. Det koker egentlig ned til mangel på kunnskap om hva som er vanlig i forskjellige land. Så la oss gå over til å se på hva «kulturnøkler» er:

Kulturnøkler

Sjangeren "kulturnøkler" eksisterer ikke egentlig, det er den norske oversettelsen av en bokserie som heter “Culture Smart!” - men jeg syntes det var et treffende begrep. Slike bøker forklarer alt det overnevnte for deg og kan – på sitt beste – gi deg innsikt i det som kan kalles «volksgeist». Skikk, bruk, etikette og «mentalitet». Gjerne med masse kunnskap og glimt i øyet. Mye av det du lærer fra slike bøker er slikt som de fleste av oss overhodet ikke er bevisste på en gang – ting som kan komme som et sjokk hvis du reiser et annet sted.

Men du bør derimot ikke se på slike bøker som bruksanvisninger! På sitt verste kan kulturnøkler gi deg feil, eller utdatert informasjon. En kulturnøkkel kan videre fort bli et testament over hvor dårlig forfatteren har vært til å integrere seg selv. Hvis det du leser virker surmaget, overkritisk og alt for generaliserende så er det sannsynligvis skrevet av noen som bare burde holdt seg hjemme.

Alle kulturnøkler burde inntas med flere klyper salt, uansett hvor velskrevne, aktuelle og informative de er. Det vil alltid mangle nyanser, og det er sterkt begrenset hvor mye man kan generalisere mennesker utifra hvilket land de kommer fra. Alle land har sine skikker, vaner og uvaner, men hvor viktige de er, det er ofte høyst individuelt. Det som noen blir dypt fornærmet over vil andre kanskje bare trekke på skuldrene av. 

Ofte vil hvilken situasjon du er i bestemme hvor viktig det er med etikette. Ting er vanligvis mer formelle i et møte med en direktør enn ved en tilfeldig prat i urinalen på en bar. Personlige egenskaper, som hvor utadvendte eller innadvendte folk er, vil også SELVSAGT variere fra person til person. Det kan også være store regionale forskjeller. En stereotyp nordlending er noe helt annet enn en stereotyp jærbu, og lignende forskjeller finner du i de fleste land.

Det å bosette seg i et annet land kan være utrolig frustrerende til tider, du navigerer tross alt gjennom hverdagslivet i et helt nytt samfunn med MINST en arm bundet på ryggen – men med rett innstilling, samt en porsjon nysgjerrighet og åpenhet, kan det fort heller bli en helt fantastisk og berikende opplevelse! Og du kan kanskje få litt mer forståelse og empati for de som prøver å integrere seg hos oss? Kanskje du til og med vil bli litt mer tolerant?

Her er mine personlige anbefalinger, du finner komplett liste helt nederst i artikkelen.

The Italians

John Hooper, 2015

Det er få - om noen – land som det er så lett å bli sjarmert av som Italia. God mat, vakre landskap, stort sett pent være store deler av året, pittoreske landsbyer, ekstremt mye historie, hyggelige (og ofte stilige) mennesker, et vakkert og musikalsk språk, la dolce vita – jeg er selv en av sikkert mange flere som har tenkt “hit må jeg flytte når jeg blir gammel” under diverse italiaturer.

Målet mitt er å bo i forheksende Montepescali syd i Toscana! Spise hver dag på en av de flotte trattoriaene landsbyen har mens solnedgangen gjør hele landsbyen gyllen som i en eventyrfilm. Og få meg en av de trehjulingene du ser så mange av i Italia og kjøre opp minst en gang i uken til nydelige Sticciano hvor de har verdens aller beste pizzeria med verdens nydeligste utsikt. Se solen gå ned over Tyrrenhavet hvor jeg kan skimte Korsika i det fjerne, og legge meg mett, fornøyd og silkebrisen hver kveld. Noen som blir med?

Men der mange utlendinger drømmer om å flytte TIL Italia finnes det minst like mange italienere som drømmer om å flytte FRA Italia. Landet scorer lavt på livskvalitet, fødselstall og mye annet. Det er et land med veldig store kontraster, og med langt flere sider enn det glansbildet vi turister ofte danner oss. Når det gjelder drømmen min så hadde sikkert lokalbefolkningen i Montepescali hatet meg – jeg hadde vært en fremmed som skviser seg inn blant dem og presser opp prisene slik at barna deres ikke har råd til å kjøpe hus der selv. Og de hadde hatet meg like mye dersom jeg kom fra Roma eller Milano.

John Hoopers mesterverk gir deg et ekstremt grundig og kunnskapsrikt innblikk i Italia og italienernes verden. Denne boken tar for det meste for seg de store trekkene, og er nok ikke den mest matnyttige dersom du kun vil vite hvordan du bryter isen med en italiensk servitør. Men det kan du lære i de fleste reisebøker. Her kan du lære mye, mye mer.

A Year in the Merde

Stephen Clarke, 2004

Min kollega Åsmund har allerede skrevet en nydelig anbefaling av denne boken, som egentlig er en kulturnøkkel forkledd som en humoristisk roman. Jeg leste den selv for flere år siden etter å ha bodd i Frankrike i noen år, og lo høyt og mye! Kan bare si at jeg kjente meg igjen i veldig mange av situasjonene som hovedpersonen, Paul West, snublet inn i.

Stephen Clarke har bakgrunn fra BBC, hvor han skrev sketsjer og lignende, og ble forfatter etter å ha flyttet til Frankrike. Han har skrevet flere romaner om Paul West og alle kulturkrasjene han stadig havner i - oppfølgeren heter Merde Actually, og er også veldig leseverdig. Jeg har kikket på de øvrige bøkene også, men falt av etter den andre.

Clarke har også skrevet sakprosa – jeg kjøpte Talk to The Snail: Ten Commandments for Understanding the French, og humret godt! Men den eneste vi (foreløpig) har på Sølvberget er denne boken.

Clarke kan veldig mye om Frankrike, så kunnskap skorter det ikke på - men han kan kanskje ved første øyekast virke en smule bitter mot sitt adopterte hjemland. Jeg vet at mange franskmenn har blitt litt fornærmet og såret av bøkene hans. Men jeg kjenner også flere franskmenn som har ledd like mye som meg - han har et skarpt blikk, masse selvironi, en gjennomgående smart (og svart) humoristisk tone, og han lar slettes ikke engelskmenn slippe unna heller!

Og det kommer nå frem, om ikke alltid like tydelig, at han egentlig trives veldig godt og er glad i det franske samfunnet. Noe jeg bare kan stemme i - det å integrere seg i det franske samfunnet kan føles som et pinefullt maraton opp noen ekstremt bratte motbakker, men gevinstene er store!

Notes from a Small Island

Bill Bryson, 1995

Amerikanske Bill Bryson sitt merkelige farvel med Storbritannia etter å ha bodd der siden 1973 er en nydelig titt under dynen på britene, med masse humor og selvironi.

Han begynner boken med sin første ankomst i England, hvor han kjapt oppdaget at om engelskmenn og amerikanere deler språk, så er det allikevel langt mer enn bare Atlanterhavet som skiller dem. Det er ikke alltid de strengt tatt deler språk en gang – han beskriver flere misforståelser med ord og utrykk som var helt fremmede for han.

Før han flyttet tilbake til statene etter å ha tilbrakt mesteparten av hans voksne liv hos the poms ønsket han å ta en siste rundreise. Han ville forsøke å kun gjøre det med kollektivtransport (før toryene ødela den, som han sier), og det er denne rundturen som er rammen rundt boken. Han kommer med masse interessante, kjekke og morsomme fakta og observasjoner fra stedene han besøker – og om briter generelt. I kjent Bryson-stil.

Boken er nok litt mer en personlig reiseskildring enn en kulturnøkkel eller reisebok. Den er ikke skrevet lineært, som flere av bøkene til Bryson. Den gir et veldig godt, og ofte humoristisk innblikk i britenes samfunn, skikker og væremåte. Det kommer tydelig frem at britenes vidd og sans for humor er en av tingene han kom til å savne mest når han flyttet tilbake «over there». 

The Bonjour Effect

Jean-Benoît Nadeau og Julie Barlow, 2016

Hvis du trodde fransk-kanadiere og franskmenn var to alen av samme stykke, da må du tro om igjen. I denne boken kommer det tydelig frem at fransk-kanadiere er først og fremst nordamerikanere, slettes ikke franskmenn som bare er bosatt på den andre siden av dammen. Nøyaktig som at amerikanere slettes ikke er briter.

Jeg kan forøvrig legge til at fransk-kanadiere snakker såpass uforståelig fransk for franskmenn flest at filmene deres gjerne blir tekstet i Frankrike – forskjellene kan være like store som, la oss si, norsk og svensk? I verste fall, når det gjelder fransk-kanadiere fra landsbygda, norsk og dansk? Men de fleste fransk-kanadiere som drar til Frankrike greier fint å kjapt omstille seg.

Så det er slettes ikke språkforskjeller denne boken handler om, men rene kulturforskjeller. Og de er tydeligvis mange, og tydeligvis langt større enn mellom de skandinaviske landene. At man titt og ofte kan føle seg dum og klønete i Frankrike selv når man snakker språket flytende, det visste jeg selv godt på forhånd. Men dette ekteparet ser på hver eneste misforståelse, hver eneste pinlige situasjon og hvert eneste faux-pas som en gyllen mulighet til å lære noe. De blir ikke sure og bitre men nysgjerrige når de tråkker i salaten, og det helt uten å ta deres egen kultur som en slags universell «mal», noe mange kunne lære av. Så alle de små og store kultursjokkene som de snubler i blir nøye dissekert – med respekt, nysgjerrighet, kunnskap, vennlighet og selvinnsikt, og en imponerende vilje til å gå i dybden.

Leser du denne boken vil du på mange måter kunne langt mer om franskmenn enn de kan om dem selv. Boken er milelangt fra Clarkes bitende sarkasme og tidvis mørke humor, den er skrevet med langt mer respekt, men den er langt fra kjedelig! Dette er den boken jeg kunne tenkt meg å ha lest før jeg selv flyttet til Frankrike selv i sin tid!