Årets beste plater 2022
Olav Nilsen
20.12.2022
Her er en rekke fine plater fra 2022, uten innbyrdes rangering.
Håper du oppdager noe nytt som du ønsker å kjøpe, strømme eller hvorfor ikke låne på Biblå?
Joe Yorke Presents: Noise and Emptiness
Utvilsomt den platen jeg har likt best og hørt mest på i dette året. Joe Yorke fra Wigan har flyttet sørover til Bristol, der han er en viktig brikke i det vitale dub- og reggae-DIY-miljøet, både som arrangør, produsent og bakmann. Dette er hans første fullengder, der han selv står frem i lyset, en plate der inspirasjonskildene er plukket fra øverste hylle enten det gjelder roots, dub eller soul. Han synger helt himmelskt over dype pulserende rytmer. Jeg vil påstå at dett er en fremtidig klassiker.
Rattlesnake Milk - Chickenfried Snake
Feels So Good Records heter plateselskapet og det er også hvordan dette bandet låter. Texas gjengen Rattlesnake Milk har igjen laget en kanon bra plate. Første demokassetten «Snake Rattle And Roll» kom i 2013. Etter ti år med country, surf, hillbilly og potent rock&roll låter de som mulige arvtakere til The Sadies om de skulle finne på å pensjonere seg. Chickenfried Snake er for meg en av årets fineste plater.
Don Letts – LateNightTales (Version Excursion)
Denne platen kom egentlig i 2021, men jeg oppdaget den på ferie denne sommeren, og for et lydspor til en varm og lat sommerdag.
Don Letts, en legendarisk britisk filmregissør og DJ, har satt sammen denne platen med dub/reggae-remixer av kjente sanger. Hør bare Black Rabbit, som er en versjon av Jefferson Airplanes White Rabbit med reggae-rytmer. Kanonbra. Sjekk også ut alle de andre artist-kuraterte samlealbumene i serien Late Night Tales / Another Late Night. Her kan du finne veldig mye fin musikk.
Horace Andy - Midnight Rockers
Jamaica-legenden og -veteranen Horace Andy (1951-) var også veldig god. Han har fortsatt i en alder av 71 år en veldig god stemme. Mange kjenner han sikkert fra samarbeidet med trip hop-bandet Massive Attack fra Bristol. Han gjør sin egen versjon av Safe From Harm på denne platen. Vel verdt å sjekke ut.
The Trend - The Trend Is In!
Denne gjengen fra Kennett, Missouri klarte ikke helt å bestemme seg for om de skulle høres ut som The Monkees eller et engelsk punk band. De kom med denne godbiten i 1982, nå er den heldigvis reutgitt av glimrende One Way Ticket Records.
The Spliffs – You Know What They'll Say
Tar med enda en super utgivelse fra One Way Ticket Records. En singel fra Australske powerpopperene The Spliffs, sluppet 1986 rett før de takket for seg.
Arlo McKinley – This Mess We're In
Sorg, avhengighet og tap, men også håp og en forsiktig optimisme. Dette er rå og ærlig låtskriving i moll.
This album is dedicated to the life lived and the memories made with my mother Sharon Diane Carr……Rest Easy. - Arlo
Richard Gibbs – No Use To Grieve
Dette var årets countryplate for meg, selv om den kom ut på Malinda Records i 1970. Platen har fått nytt liv av LP Andersson på hans eminente Sweet Mental Revenge-label. «Ultra rare Louisiana country / hardcore honky-tonk/ private press masterpiece. Richard is a drunk, bruised, sad sack of a character who stumbles home after lamenting his love-life and losing at fisticuffs.» Countrymusikk blir ikke stort bedre enn dette:
Tom Petty And The Heartbreakers – Live At The Fillmore - 1997
Plukket fra 20 konserter i 1997. Petty og bandet var i storform, og her får vi både coverversjoner av bandets mange favorittlåter og omarrangerte versjoner av egne hits. Dette er unike øyeblikk som det virkelig slår gnister av. Et must for alle fans av Tom Petty.
Cheap Trick – Out To Get You! (Live 1977)
Også et fantastisk live-album. Denne platen har blitt utgitt tidligere, men en japansk CD-versjon kom i år. Har likt Cheap Trick, og har flere plater med dette bandet, men det er her de virkelig kommer til sin rett, versjonene av låtene er bedre og råere enn på studioplatene. De slo igjennom med Cheap Trick At Budokan i 1978, men denne live platen er flere hakk hvassere.
Wilmer X – Mer För Dina Pengar
Dette er min favoritt fra broderfolket i øst. Wilmer X startet i Malmö 1978, og har holdt det gående med rock ’n’ roll på skånsk i 44 år. Det er allikevel 17 år siden sist de kom med nytt materiale på plate, og de som har ventet, har ikke ventet forgjeves. Liker du enkel rock ’n’ roll i samme gate som Stones og The Replacements, er dette noe for deg.
The Rubs – Dust / HoZac Records
Kanon band fra Chicago. Liker du: The Beat, The Jeanies, Kinks, The Toms, Plimsouls, Nick Lowe, Real Kids og Rockpile da er dette noe for deg.
John Paul Keith – A World Like That - Live At B-Side
En stor favoritt, leverer med trøkk og blåsere denne gangen.
Action & Tension & Space - Tellus
Årets Rogalyd-utgivelse. Her behøver du ikke ulovlige substanser fra Haugesund for å bli rusa, musikken i seg selv er dop nok så det holder.
Instrumental loungerock fra Haugalandet med vibber av surf, psykedelia, fri improvisasjon, postrock og kraut. Bandets medlemmer figurerer også i Electric Eye, Lumen Drones, Underünnen og Low Frequency In Stereo. Er du først i Rogaland, så plukk også opp Sleepyards "Head Values" eller Nylendas "Slowly Backwards/Skurkebass", like bra, kanskje enda bedre.
Dig Deeper – Easy Were The Days (Before I Met You)
Også litt Rogalyd-forankring med Dig Deeper, som har Lars Arne Lindland med på gitar. Dette er en plate med finfin gitarspilling, supre popmelodier og harmonisang. Rootsy powerpop av beste merke.
Roy Lønhøiden – Fra Hånd Til Munn
Husker når Lønhøiden kom med sin første soloplate Det Ensomme Landet i 2004. Hele familien digga den platen, store som små i bilen på vei til Sverige. Årets plate er også en melankolsk sak, ofte med hverdagsmenneskers knuste drømmer og lengsler i sentrum for låtene. I tillegg til sine egne låter har han gjendiktet låtskrivere som Blaze Foley og Billy Joe Shaver til norsk språkdrakt. Gitarist og produsent Tore Blestrud er også en viktig brikke sammen med Roy sin umiskjennelig hedmarksdialekt.
The Sadies – Colder Streams
Canadiske The Sadies er et av de beste bandene de siste 20 årene når det gjelder country twang og rock ’n’ roll. Et trist skjær i gleden over dette fyrverkeriet av en plate er Dallas Good, som døde brått i februar rett etter at platen var ferdig innspilt. Jeg elsker gitarene og harmonisangen til brødrene Good, et tettere og mer samspilt band skal man lete lenge etter. Vil du gå videre, sjekk opp The Sadies - New Seasons fra 2007.
Ablaye Cissoko & Cyrille Brotto – Instant
Ablaye fra Senegal på kora og Cyrille fra Frankrike på trekkspill har laget et melankolsk album, der disse to så forskjellige instrumentene klinger perfekt sammen. En av de beste folkemusikkplatene dette året.
The Optic Nerve – On!
Dette var en fantastisk overaskelse på tampen av året. On! Er et tidligere uutgitt album med legendariske NY garage-pop/folk-rock bandet Optic Nerve. Liker du jangly gitarer og fine vokalharmonier? Da blir det ikke stort bedre.
Malmin - Dei Lokka Meg
Dette er en duo jeg har stor respekt for. De lager spennende ny musikk der de bruker gamle arkivopptak fra Suldal og Bjerkreim i Rogaland som grunnmur. Deres egen musikk blir filtrert gjennom munnharpe-skalaen og gamle langeleik-skalaer. Hypnotisk blanding mellom nytt og gammelt fra Olav Christer Rossebø (fele, hardingfele og mikrotonal mandolin) og Anders Sundsteigen Hana (langeleik, mikrotonal gitar og munnharpe).
JD Allen - Americana Vol. 2
Jazz og delta blues, tenorsaksofon og slidegitar. Som om Sonny Boy Williamson skulle møtt Sonny Rollins. En av mange gode jazzplater dette året,
men sjekk også ut Charles Lloyd- Trios: Chapel, en plate som er veldig forskjellig fra Americana Vol.2. Dette er et melankolskt og drømmende samarbeid mellom saksofon og gitar.
Graham Day – The Master Of None
Liker du The Who eller tidlig Kinks? Da liker du Graham Day. Kanskje årets beste powerpop-album.
Hva er Power Pop ? Dette sa Pete Townshend i et intervju fra 1967: “Power pop is what we play—what the Small Faces used to play, and the kind of pop The Beach Boys played in the days of ‘Fun, Fun, Fun’ which I preferred.” You know, raw rock & roll with la-la-las.
Wilco – Cruel Country
Wilco er tilbake slik jeg liker de. Denne blir bare bedre for hver lytting.
Jeg likte også:
Selvfølgelig er det et hav av plater jeg ikke har fått hørt, takk Gud for det. Noen perler har jeg helt sikkert glemt i denne hastige oppsummeringen av årets favoritter.
Vil ønske dere alle en riktig god jul, og håper dere finner deres egne favoritter i havet av alle lister og anbefalinger fra alle andre musikk-freaks der ute.
Kommenter gjerne og gi oss tips om dine favoritter!
Les også:
