Troll i Norden
Sitatet over gjengir det grunnleggende konseptet for Nordisk bibliotekuke, som skal spre leseglede og nordisk litteratur.
Mandag 10. november startet Nordisk bibliotekuke for 18. gang - "for å fremme høytlesning, nordisk fortellertradisjon og litteratur". Denne uken vil være full av opplesninger, utstillinger, debatter og kulturelle opplevelser på tusentalls bibliotek, skoler og samfunnshus i hele Norden og de omkringliggende områdene.
Informasjonen er hentet fra bibliotekukens offisielle nettsider.
Tema i år er troll
I årets biblioteksuke er det «Troll i Norden» som er temaet. I Norden finnes det utrolig mange ulike typer troll. De bergtar og forfører deg, de stjeler barn og de kommer og tar deg. Nissene spiser grøt, nøkken drar deg ned i vannet, og de utfordrer deg til kappeting.
Utvalget i årets hovedbøker vitner om en vid forståelse av troll. I Monsterbråk møter vi noen trolliknende kranglefanter som ikke kan bli enige om hva de skal leke. I boka for eldre barn, Pappaen og havet av Tove Jansson, drar mummifamilien ut på havet for å oppleve nye eventyr. 2014 er Tove Janssons jubileumsår, og derfor var det en glede å kunne hylle henne ved å la en av bøkene hennes bli hovedbok. Stefan Spjuts Stallo er en av den nordiske samtidslitteraturens nyeste bøker om troll, og den skildrer nordisk, især svensk og samisk, kultur og trollmystikk på en spennende og veldig virkelighetsnær måte.
Nordisk bibliotekuke består av to deler - Morgengry (høytlesning for barn) og Skumringstimen (høytlesning for voksne). Under morgengry kan det leses fra ett av to tekstutdrag, avhengig av tilhørernes alder. Bøkene som det skal leses høyt fra i år, er:
Monsterbråk (Morgengry)
Lillemonster og Storemonster kjeder seg og klarer ikke å bli enige om hva de skal leke. Mens Lillemonster vil hoppe paradis, vil Storemonster heller fiske. Dette blir en storkrangel som ender med masse bråk, skjellsord og dunder -midt i øyet. Lillemonster får en klump i magen. Kanskje Storemonster fikk vondt og ble lei seg?
Monsterbråk er en ellevill og morsom fortelling om en monsterkrangel som tross alt ender med vennskap til slutt.
Pappaen og havet (begge)Livet i Mummidalen har falt inn i en hverdagslig tralt, og Mummipappa føler seg overflødig og ubetydelig. At familien ikke vekker ham fra en lur for å få hjelp til å slukke en liten mosebrann i hagen, er dråpen som får begeret til å renne over. Løsningen er at hele familien reiser ut til et fyr langt ute i havet. Der kan pappaen ta kontrollen og føle seg viktig igjen. Men det nye livet på øya er ikke helt som familien hadde tenkt seg. Noe føles feil, og det virker som om øya ikke vil ha dem der. Mummimamma mistrives og maler en kjøkkenhage inne i fyret, og Mummitrollet blir forelsket i en sjøhest og flytter også «hjemmefra». Selv om pappaen føler seg viktig, har ikke resten av familien det bra. Hva må til for at de kan dra tilbake til Mummidalen og ha det så fint som før?
Stallo (Skumringstimen)
Stalloene kommer fra samisk mytologi. De er litt menneske, litt troll, og kan forandre ham. De vil helst være i fred, og holder seg unna menneskene så lenge menneskene holder seg unna dem. Hvis ikke, kan det gå riktig galt. Særlig barna bør passe seg; Stalloene har en forkjærlighet for de små.
I 1978 er Magnus og mora på hyttetur dypt inne i de svenske skogene, og opplever uforklarlige ting: en død flaggermus som dukker opp i kjøleskapet og en rev og hare som oppfører seg unaturlig og rart. Og Magnus blir tatt. Av et troll, i følge mora. Selv om det er store spor som leder bort fra hytta, er det ingen som tror på henne, og hun bli stemplet som forstyrret og muligens gal.
I 1987 tar flyfotografen Gunnar Myrén bilde av en bjørn. Når bildet blir fremkalt, ser han at det sitter noe på ryggen. Det er verken et dyr eller et menneske; det er noe midt imellom.
I 2004 blir Myréns barnebarn Susso kontaktet av Edith, en gammel dame fra Jokkmokk. Hun har sett en dvergliknende utenfor huset, og ber Susso, som har arvet en genuin interesse for kryptyzoologi (læren om mytologiske vesner) av sin bestefar, om å sette opp overvåkningskamera i hagen. Like etter forsvinner Ediths barnebarn Mathias sporløst i natten. Dette er begynnelsen på en farlig jakt mellom to virkeligheter ingen bør begi seg ut på hvis de er redde for hva som gjemmer seg i de nordiske skogene: vetter, kaller, skrømt, troll og stallo.
(Alle omtalene er hentet fra bibliotekukens egne nettsider.)
Utstillinger på Sølvberget
Jotnene, draugen, nøkken, dovregubben, nisser, huldra, vetter, skrømt, de underjordiske osv. Om du velger å tro på det, skal ikke vi avgjøre, men trollene finnes i alt fra den norrøne mytologien til samtidsromaner, og det finnes også flere faktabøker om troll. Mange av bøkene finner du utstilt i de forskjellige etasjene på Sølvberget denne uken.
I Den eldre Edda finner vi gude- og heltediktene fra norrøn mytologi, og der møter vi på jotnene, gudenes fiender, som selvfølgelig bor i Jotunheimen. Peter Madsen har laget den fantastiske tegneserien Valhall der du kan lese om Tor og Odin i tegneserieform.
Theodor Kittelsen illustrerte en rekke av utgivelsene til Asbjørnsen og Moe, og mange av våre forestillinger om hvordan de «norske» trollene ser ut, har vi nok herfra. På Kulturbiblioteket finner du flere bøker både av og om Theodor Kittelsen, blant annet Holger Koefods bok om kunstneren.
Men trollene finnes ikke bare i eventyrene, de er også i skjønnlitteraturen. «At der er troll i mennesker, vet enhver som har litt øye for den slags», skrev Jonas Lie i innledningen til Troll, som er tittelen på to av hans novellesamlinger. Også Hans E. Kinck bruker mystiske element blant annet i novellene «Hvitsymre i utslåtten» og «Felen i vilde skogen».
Ellers møter vi på både Dovregubben og Den grønnklede i Henrik Ibsens Peer Gynt, og dette dramaet kan du også lese som grafisk roman adaptert av den amerikanske forfatteren David Zane Mairovitz. Til slutt må vi ha med Veslemøy, for i Arne Garborgs Haugtussa er det Veslemøys synske evner og kontakt med de mørke, underjordiske maktene som gir henne navnet Haugtussa.
Mummitrollet er en av bøkene det leses høyt fra i år, og det er også 100 år siden Tove Jansson ble født. I den nye biografien Tove Jansson. Arbeide og elske skriver kunsthistoriker Tuula Karjalainen om hvordan mummitrollene ble til. Jansson hadde lest mange bøker i sin barndom, blant annet Selma Lagerlöfs Nils Holgerssons forunderlige reise, Elsa Beskows bøker og John Bauers illustrasjoner var kjente for henne.
Av ny litteratur må vi nevne Stefan Spjuts roman Stallo, som står omtalt ovenfor. I romanen er annet hvert kapittel viet vetter og skrømt, og det skaper et driv og spenning i det som må kalles en kriminalroman litt utenom det vanlige. Også i Maren Uthaugs roman Sånn ble det vokser hovedpersonen Risten opp med et nært forhold til naturen og de underjordiske. Begge disse romanene har store deler av handlingen lagt til Nord-Norge og Nord-Sverige, til steder der menneskene lever tett på naturen. Det gjør at fortellingene framstår troverdige med sine underjordiske og overtroiske innslag.
I bibliotekets faktaavdeling finner du bøkene som gir deg "faktastoff" om troll og folketro.
Norsk folketro av Ørnulf Hodne
Menneskenes liv og skjebne har vært styrt av troen på underjordiske makter og krefter i en besjelet natur. Her møter vi vettene, huldrefolket, spøkelser og annet skrømt, og ser hvordan folk i århundrer har prøvd å beskytte seg ved hjelp av magi, bønner og ritualer.
Mystiske steder i Norge av Ørnulf Hodne
Boken er en samling med sagn, folketro, minner og myter knyttet til over tre hundre mystiske steder i Norge. En del av dem er mer eller mindre utilgjengelige, mens andre kan nås uten store anstrengelser.
Boken inneholder 14 norske eventyr av Asbjørnsen og Moe, blant annet, selvfølgelig, Askeladden som kappåt med trollet.
Der trollbåra bryt av Karl Erik Harr
I denne boka har Karl Erik Harr gravd frem, gjendiktet og illustrert omlag 40 eventyrfortellinger om draugen og huldra, og alle de andre underjordiske skapninger både til lands og til vanns.
På spøkelsesvandring av Kristin Amundsen m.fl.
Forfatterne presenterer i denne boken steder i Norge som er hjemsøkt av spøkelser. De forteller forhistoriene til stedene, og de har snakket med folk som har opplevd noe merkelig eller sett spøkelser der.
For noen troll av Birger Sivertsen
Forfatteren har arbeidet seg gjennom tradisjonsamlere over hele landet, og presenterer i denne boken 20 ulike vesener fra den gamle folktroen. Vi stifter bekjentskap med såvel tusser og huldrer, nisser og byttinger som draugen og sjøormen, heksene og fanden. Men fremst i rekken står trollene som de mest populære av dem alle.
Trolls and their relatives av Jan Bergh Eriksen
Turistbok om troll og andre skapninger fra den norske folketroen.