Skipper'n fyller 90 år
Snart var det tegnefilmer og radioprogrammer med denne karakteren, og hvem husker vel ikke Robert Altmans filmatisering fra 1980 med Robin Williams i hovedrollen?
Dessverre gikk Segar bort altfor tidlig og stripen ble overtatt av andre forfattere og tegnere. Den mest kjente for oss i Norge er Bobby London, som hadde ansvaret for stripen fra 1986 til 1992. Han ble presentert for det norske publikummet i serien Stripp nr. 2 1990, og det kom også en pocketbok med noen av hans ikke-Skipper'n-serier like etter.
Noen av karakterene som har dukket opp i serien
Olive Oil/Olivia. Skipper'ns kjæreste. Hun blir enten kidnappet av eller bruker seriens skurk til å gjøre Skipper'n sjalu. Kunne til tider ha behov for reseptbelagte medisiner. Bluto/Brutus. Seriens skurk/bad guy. Han kan mistenkes for å ha brukt visse ulovlige hjelpemidler for å kunne ha bygget opp denne muskelmassen. I stadig konflikt med vår helt. J. Wellington Wimpy/Tjoms. En av Skipper'ns beste venner og en boms av dimensjoner. Hans hovedformål er å spise så mange hamburgere som overhodet mulig. En mulig skap-bulemiker? Swee`Pea/Bulle. En velvoksen baby, adoptert av Skipper'n, hvis hele bekledning består av en hel sparkebukse og lue. Ment å være en av de som skal være fornuftens stemme i serien, men ofte bare snusfornuftig irriterende. The Sea Hag/Sjøheksa. Skipper'ns erkefiende og en litt vel mannhaftig kvinne. Sjelden presentert med noen gode sider. Denne karakteren ble skapt lenge før metoo# ble en virkelighet. Popeye/Skippern. Den som ble seriens helt og siden ga navn til serien. Skipper'n er alltid kledd i matrosdrakt, men sees sjelden seilende. Han har virkelig tatt dette med doping alvorlig og gått over til spinat.
Tegneseriebladet Skipper'n har vært utgitt i flere omganger her hjemme
1967-70 (Romanforlaget) 1980-82 (Allers) 1987-89 (Forlaget Gevion)
Det første bladet med tittelen Skipper'n kom ut første gang i 1947 utgitt av Allers forlag. Siste nummer kom i 1959, og denne serien er noe vi kan misunne de som kom før oss som tegneserielesere. De måtte for øvrig bare vente seks år før Tempo kom ut første gang.
Denne utgaven av Skipper'n var et skattkammer av hovedsakelig amerikanske søndagsserier, som Tempo i en periode var det for fransk-belgiske serier, og inneholdt også artikler, leserbrevsider og populærvitenskapelig informasjon. Men først og fremst seriene. Alltid med en helside med Skipper'n, og utenom det: Hal Fosters Prins Valiant, Warren Tufts Korporal Lance, Frank Robbins' Johnny Hazard, avisstriper med Donald Duck og Mikke Mus og de ikke fullt så fantastiske av Lee Falk: Fantomet og Mandrake. Pluss en hel rekke andre serier som ikke er nevnt her.
Så til slutt: Det en kan si om de tidligste tegnefilmene med Skipper'n var at de inneholdt den samme kreative anarkismen som også kjennetegner Warner Bros. Looney Tunes på samme tid, noe som gjorde begge tidvist geniale. Men så ble det slik at begrepet Skipper'n er kommet inn i dagligtalen, mens tegneserien er i ferd med å glemmes. Sånn går det dessverre bare.