Singelsommer

I sommer har jeg rukket å lese flere boksingler. Det har vært deilig, som en avkobling fra de andre, lengre bøkene jeg holder på med. På sporet av den tapte tid for eksempel. (Jeg er en langsom leser, men den kjærlighetshistorien til Swann syntes jeg var så kjedelig at det tok årevis å komme gjennom den.)

Hva er en boksingel?

Til tross for at jeg jobber på biblioteket er det ikke så veldig lenge siden jeg begynte å lese boksinglene. Tidligere syntes jeg at de var veldig fine, men jeg visste ikke helt hva det var. Nå vet jeg godt hva en boksingel er, og jeg har altså lånt og lest mange.

Jeg har til og med meldt meg inn i Singelklubben til Flamme, som er det forlaget som gir ut bøkene. Du trenger ikke å gå like langt som meg, men alle burde lese boksingler!

Litteratur

Boksingler er mye mer enn bøker som kan leses i en fei, for langsomme lesere som meg , og pene omslag. Innholdet er viktig, og det dreier seg om god litteratur i et lite og konsentrert format.

Singlene inneholder kortere tekster, og det finnes ikke noen fastsatt sjanger. De kan for eksempel inneholde dikt, et essay, en novelle, eller et utdrag fra en lengre tekst. Både kjente, veletablerte forfattere, og ukjente debutanter kan skrive boksingler.

Noen favoritter

Jeg er glad i Stig Sæterbakkens tre boksingelessays Der jeg tenker er det alltid mørkt (2009-2011). (Som jeg fant i en søppelbøtte, sammen med andre litt "mørke" bøker som noen ikke ville ha, og jeg dermed kunne ta.)

I sommer har jeg blant annet lest Ellisiv Lindkvists Oh, Kulturmannen (2017) og Monica Isakstuens Anstendig og verdighet (2017), som begge er aktuelle og engasjerende. Victoria Durnaks Drømmedagbok (2017) er også veldig fin, og en favoritt blant flere av kollegaene mine.