Sam Cooke – Night beat (1963)

Night Beat

11 desember 1964 tar Sam Cooke med seg den prostituerte Elisa Boyer til 3 dollar motellet Hacienda i LA, samme kveld blir han skutt av den 55 år gamle natteportieren Bertha Franklin som føler seg truet da han i fylla tar seg inn på hennes kontor for å lete etter Elisa, sine klær og pengene som har blitt stjålet. Noen måneder i forkant av dette dør hans lille sønn i en tragisk drukningsulykke.

Tidligere samme år spiller han inn «Live At The Harlem Square Club» en av tidenes beste live plater som først blir utgitt 22 år seinere. Sam Cookes siste år har det meste av nedturer men inneholder også høydepunktet i hans produksjon «Night beat».

«Night beat» var hans svar på Sinatra’s «In The Wee Small Hours», denne platen var bare enda mer inderlig og utleverende. Sam Cooke har full kontroll, dette er hans plate, en samling mørke sjelfulle bluesorienterte sanger. Stemningen er intim og du føler deg hensatt til en nattklubb etter stengetid.

Prestesønnen Sam fra Clarksdale, Mississippi har med seg en combo som lar sangeren være i sentrum. De åpner med «Lost and lookin’» som setter standard for resten av platen der stemmen støttes av enkle basslinjer og en diskret cymbal i bakgrunnen. Låten er fantastisk, og Sams stemme gudommelig.

Sin egen «Mean old world» har han tidligere gjort sammen med gospel gruppen The Soul Stirrers, dette er nattens versjon. Et uventet låtvalg er «Little red roster», dette er ikke Howlin’ Wolf eller Stones men Sam Cooke som gjør denne tøffe låten til sin egen.

Dette er en plate du spiller når alle andre sover.