Punktips fra Tinnesand
Svein Arne Tinnesand var med på å arrangere sin første punk-konsert høsten 1979. Året etter var han med på å stifte Stavanger Rockeklubb, som skulle bli samlingsstedet for pønkerne i Stavanger. Tinnesand er i dag Stabsdirektør ved Nasjonalbiblioteket. Her er hans musikktips:
- Ei slik liste er egentlig en umulighet. Hvor skal jeg sette artister som Patti Smith, Elvis Costello, Talking Heads, Specials, Gang of Four, Au pairs og en rekke andre jeg hørte på i begynnelsen av 80-åra og som jeg fortsatt hører på? Eller hva med de andre albuma til Clash og Ebba Grön, med unntak av Cut the crap (Clash 1985) kan alle platene disse banda gav ut settes opp på lista. Hadde det vært en singelliste jeg skulle lage ville jeg også tatt med band som Undertones, Fiendens musik og Kung Tung, mener han.
- Ingen gode norske
- Jeg har ikke med norske band på lista og det er et bevisst valg. Det var egentlig ikke noen gode norske punkband. Det punken utløste i Norge var en rekke band som spilte mye forskjellig musikk men tida på begynnelsen av 80-tallet var definitivt en «gullalder», lokalt hadde vi en Stavangerbølge der i alle fall Stavangerensemblets låter tåler gjenhør selv 30 år etterpå. For meg var Kjøtt og The Aller Værste de viktigste norske banda. Skulle jeg noen gang bli invitert til å kåre norges beste plate gjennom tidene tror jeg at Materialtretthet med The aller Værste kommer til å vinne, sier Tinnesand.
Tom Robinson Band: Power in the Darkness (1978)
- Ikke de første, heller ikke nødvendigvis punk – men det var i alle fall min inngang til denne musikken.
The Clash (1977)
- Fortsatt det beste punk-albumet som er gitt ut. Clash ble gitt ut av det superkommersielle selskapet CBS og beskyldt for å bryte med punkens antikommersialisme, men de gav ut den beste musikken.
Ebba Grön: We're Only in It for the Drugs (1979)
- I Sverige finnes en lang tradisjon med uavhengige plateselskap og politisk rock.
Ebba Grøn er et ektefødt barn av dette og Joacim Thåstrøm har vel heller aldri lagt skjul på sin gjeld til forgjengerne i den proggresive musikkbevegelsen.
Sham 69: Tell Us the Truth (1978)
- For meg var dette den ultimate rå punklyden, lurer på hva de tenkte I platebutikken I London da mine foreldre med “lapp hjemmefra” kjøpte denne plata.
Sex Pistols: Never Mind the Bollocks, Here's the Sex Pistols (1977)
- For mange var dette begynnelsen, jeg oppdaget den etter hvert og musikalsk står den faktisk veldig godt. Ikke visste vi den gang at punken ble designet av moteskaperen Vivienne Westwood.
KSMB: Aktion (1980)
- KSMB står for Kurt-Sunes med Berit, et navn som parodirer den svenske dansebandtradisjonen. Disse har jeg arrangert konsert med på Rosenkildehuset og disse har overnattet hjemme hos meg.
Hør på Spotify
Ramones: Road to Ruin (1978)
- Punken var opprinnelig amerikansk, selv om de fleste naturlig nok forbinder med Storbrittania på slutten av 70 tallet. Disse amerikanerne viste at musikkformen fortsatt levde i beste velgående også i USA.
Dead Kennedys: In God We Trust, Inc. (1981)
- Flere amerikanere, den første punkbølgen er over og dette er begynnelsen på den neste. I ettertid har bandet kastet ut vokalisten og tatt avstand fra sine egne politiske tekster.
The Jam: Sound Affects (1980)
- Jeg hørte ikke på Jam til å begynne med, jeg trodde det med flagget og fintøyet var et eller annet fra høyresida. Det gjorde at jeg gikk glipp av noe som faktisk er veldig bra og Paul Weller fortsatte å være politisk til venstre lenge etter at mange av de mest høylytte fra denne tida hadde forlatt politikken.
Stiff Little Fingers: Inflammable Material (1979)
- Fordi den var så bra når den kom og fordi mine venner kjøpte den til meg når de var på ferie på Kreta.