Mitt privatliv av Tomas Espedal

Bakom livet og bøkene

Her er bildene ikke litterært begrenset. Bildene har en like stor fortellerverdi som teksten. Vi ser spor etter forfatterens privatliv i dokumentasjon, erindring, drømmer, følelser, refleksjoner og filosofi.

I Mitt privatliv refererer Tomas Espedal til forfatteren Emmanuel Hocquard og hans bok Théorie de stables: «…en ekte bok med bilder hentet direkte fra omstendighetene. Og hvis det blander seg ett og annet ekko fra filosofien i de diskrete følelsene hos den som skriver, så skyldes det at filosofi, for forfatteren av disse sidene, også kan vise seg i bilder.»

I sitatet som boken innledes med brukes kjernen av innholdet som form i fotografiene og samspillet med de korte tekstene som tilhører hvert bilde. Her må en kunne lese bilder og de visuelle lagene som ligger i dem, så vel som poesien som ligger i tekstene. De er alle enkeltstående, samtidig som de hører sammen i en fortelling og en skildring av en fortid som leder fram til nåtiden, og som blander seg med forfatterens filosofiske tanker, væren og forfatterarbeid.

Her er bildene ikke litterært begrenset. Bildene har en like stor fortellerverdi som teksten. Vi ser spor etter forfatterens privatliv i dokumentasjon, erindring, drømmer, følelser, refleksjoner og filosofi. Slik er det, slik kunne det ha vært og slik går nå veien videre, forteller forfatteren oss.

Hva forteller estetikken i bildene?

Bruken av det spesielle kameraet - et Konica-apparat med Hexar-linse - gir et spesielt lag av nærvær i bildene. (...) Forfatteren gir her leseren en mulighet til å oppdage en annens verden, bli kjent med noen andres sorger og omsorg. Et utsnitt av forfatterens liv. En utrolig vakker bok.

Estetikken som ligger i bildene, er ikke bare dokumentariske. Bruken av det spesielle kameraet - et Konica-apparat med Hexar-linse - gir et spesielt lag av nærvær i bildene. De er både bilder av øyeblikk, og bilder med en utsikt som det er tydelig at forfatteren har sett og tenkt på over en veldig lang stund. Som en flik av gardinene, hvor sollyset skinner ubarmhjertig utenfor, på et hotellrom. Skjønnhet i sterk kontrast til tilværelsens melankoli. Som bilder av de forskjellige, overfylte og inspirerende skrivebordene midt i en skapende arbeidsprosess og livssituasjon. Som uklare og glade barnefjes som beveger seg raskt mens lyset fanger dem på film over lengre eksponering, og bevitner fullt liv med energisk utstråling. Barna vokser gjennom boken, og fotografiene bevitner også hvor glad han er i dem.

Det sanselige står sentralt. Lyset, varmt, kaldt, luktene, hud, lydene, berøring, treverk, tekstiler, tunge, florlette, synet, smaken, kaffe, sigaretter, vin og det å skrive.

Forfatteren gir her leseren en mulighet til å oppdage en annens verden, bli kjent med noen andres sorger og omsorg. Et utsnitt av forfatterens liv. En utrolig vakker bok.