Mer hedenskap og mystikk på film.

The White Reindeer (1952)
Regissør: Erik Blomberg
Skuespillere: Mirjami Kuosmanen, Kalvero Nissilä,Arvo Lehesmaa

Konen til en reinsdyrgjeter føler seg ensom, og oppsøker en sjaman for hjelp til å skape ekteskapelig lidenskap. Det får hun, men prisen er grusom. Prosessen forvandler den unge kvinnen til en formskiftende skapning, som tørster etter blod.

Har fått opp interessen for finsk film, etter å ha sett noen gode eksempler i «Rare Exports» og «Sauna». «The White Reindeer» økte denne fascinasjonen. Som det står bak på coveret, dreier tematikken seg om forskjellen mellom kjønnsroller, sosialt press og den seksuelle angsten.Den er basert på en folkemyte, med manus av Blomberg og hovedrolleinnehaver Kuosmanen, som var hans kone.

Kjent som kinematograf, sørget Erik Blomberg for at regidebuten ble visuelt nydelig. Filmet i Lappland, får «The White Reindeer» nærmest et dokumentarisk preg angående reindriften. Vakkerheten i landskapet er med på å dra frem sårheten og ensomheten som historien formidler.

Filmens markante stil får den til å fremstå som unik , også i dag. Som med andre av tidens skrekkfilmer, legges det større fokus på dyster stemning enn å være direkte skummel. Faktisk begynner det hele svært lystig, for å så forandre seg etter hovedrollens tragiske skjebne.

«The White Reindeer» er absolutt å anbefale for dem med sans for møre folkehistorier fra nordlige trakter.

Strigoi (2009)
Regissør : Faye Jackson
Skuespillere:Catalin Paraschiv, Rudy Rosenfeld, Constatin Barbulescu, Roxanna Guttman,Camelia Maxim, Dan Popa, Vlad Jipa, Zane Jarcu

Filmen tar sted i den rumenske landsbygda. Nylig hjemkomne Vlad Cozma (Paraschiv) føler at dødsfallet til byens fyllik er svært mistenksomt , og knyttet mot stedets rike kakse , Constatin Tierscu (Barbulescu) . Innbyggerne prøver å fremstå som alt går med sin hverdagslige gang, noe det klart ikke gjør . Når det kommer til rikmannen og hans kone , er de helt umettelige.

«Strigoi» starter opp med en oppstemt melodi i Norman Greenbaums «Spirit in the sky». Det er artig nok, selv om låten absolutt ikke står i stil med filmens sirupaktige tone.

Handlingen dreier seg om rumensk mytologi, da rettet mot «strigoi» (vampyraktige skapninger). Blod er det dog ikke overflod av, men det blir da noen rødsmussede scener. Hovedpersonen Vlad blir av visse grunner sett på som en pyse , selv om han er den karakteren det faktisk er mest driv i.

Filmen er engelskspråklig, med rumensk besetning. Humoren har en særpreget øst-europeisk stil. Lett, mørk og lite dialogbasert.«Strigoi» går beveger seg tregt fremover, uten at jeg ,i min naturlige sløve tilstand, falt av lasset. Kan trygt sees en sen kveld, når man ikke føler for å tenke så mye.

Midsommar (2019)
Regissør: Ari Aster
Skuespillere: Florence Pugh, Jack Reynor, Will Poulter, Vilhem Blomgren, William Jackson Harper

Et vaklende par forblir sammen etter en ubeskrivelig tragedie rammer jenta (Pugh). Kjæresten (Reynor) inviterer henne med på det som opprinnelig skulle bli en guttetur til Sverige. Destinasjonen er et lite samfunn hvor den tradisjonsfylte midsommerfesten holdes. Her får amerikanerne suge til seg en kultur som er både givende og fryktinngytende.

Ari Asters Hereditary var en av fjorårets mest omdiskuterte grøssere, samt et av mine filmhøydepunkt. Så ja, kan si at man hadde litt forventninger til Midsommar. Det virket som dette skulle bli et dypt menneskelig drama vevd sammen med psykologisk thriller og skrekkmystikk ala Wicker Man.

Skal begynne med å si at Aster er en glimrende historieforteller, men dessverre spriker det i forhold til den enestående debuten. Essensielle temaer som kommer sterkt fram i begynnelsen, blir ikke fremhevet noe særlig ut i filmen . Forhåpentligvis vier «director's cut» seg mer til dette. Besetningen oser av dyktighet, da spesielt de to hovedrolleinnehaverne, samt Poulter er like knallfin som alltid. Skulle bare ønske de hadde fått mer rom til å utfolde seg.

Midsommar er en visuell fest for øye, hvor vidunderlige , absurd komiske og grusomme elementer kommer til sin fulle rett . Arven etter gammeldagse folkinspirerte mysteriefilmer videreføres på en verdig måte. Men noe nytt blir det ikke mye av. Tror nok allikevel at Midsommar kommer til å vekke opp mye diskusjoner i heimen, som igjen kanskje får mer oppmerksomhet rettet mot sjangeren. Den saktegående og seige stilen er ikke for alle. For min del håper jeg at det kommer flere slike filmer med handlingen satt i Skandinavia.

Midsommar er en film med flere lag, noen mer effektive enn andre. Ari Aster er fremdeles en glødende fakkel i den moderne skrekkfilmverden, som blir spennende å følge med på. Faktisk finnes det en dansk gyser ved navn «Midsommer» som har delvis lignende tema, samt to av karakterene her deler samme navn som et par av mennene i «Midsommar» .

The Witch (2015) (The VVitch)
Regissør: Robert Eggers
Skuespillere: Anya Taylor-Joy, Ralph Ineson, Kate Dickie, Harvey Scrimshaw, Ellie Grainger, Lucas Dawson

Etter det udøpte spedbarnet i en puritansk nybyggerfamilie forsvinner, får levekårene en drastisk vending. Usikkerhet fører til mistro mot hverandre. Årsakene er langt mer djevelske enn hva man skulle tro.

Handlingen foregår i 1630s' New England. The Witch beveger seg både innen himmel, jord og helvete. Eggers fascinasjon for hekser fikk ham til å trekke inspirasjon fra folkemyter og historiske dokumenter.

Filmens stemning har faktisk en smått fortryllende kraft, som maner deg inn i en gudsforlatt, marerittaktig verden. Dialogen kan tidvis bli litt for gammeldags, så ble et av tilfellene hvor jeg brukte norsk undertekst.

I rett stil er skrekkelementene mer basert på sakte oppbygging og pur fandenskap, enn alskens «jump scares». Skuespillerne , flere som både før og siden har markert seg innen grøsser og fantasylandskapet, bærer filmen med slående dyktighet. Ser at barneskuespillerne har blitt kritisert i enkelte nettanmeldelser, men i og med at prestasjonene går i et med filmstilen, syns jeg at de nærmest er geniale.

Må nesten stoppe her, bortsett fra å si at «The Witch» er tro mot sin sjanger, med noen overraskelser på lasset.

Valerie and her Week of Wonders- Valerie a týden divu (1970)
Regissør: Jaromil Jires
Skuespillere: Jaroslava Schallerová, Helena Anýzová, Petr Kopriva

Tenåringsjenta Valerie ( Schallerová) er en blanding mellom Rødhette og Alice (in Wonderland) i denne surrealistiske vampyrhistorien om om kjærlighet, seksualitet , perversjon og religion.

«Hva er nå egentlig dette?» tenker man når den ene absurde hendelsen skjer etter den andre . Noe er direkte forstyrrende, som ikke blir gjort bedre med tanke på at hovedrolleinnehaveren bare var 13 år. Hun skal også ha truffet sitt livs kjærlighet her. Alt knyttes sammen med imponerende bakgrunner /kostymer/sminkeeffekter og musikk. Man blir dratt med på en drømmeaktig og omtvistelig reise som uten tvil setter sine spor.

Dette eventyret er definitivt ikke for familiens søte små. Men absolutt å anbefale for de som er interesserte i det meget spesielle. Tror meningen med «Valerie and her Week of Wonders» er å bli et vanskelig puslespill som setter sammen et vakkert bilde av transformasjonen fra være jente til ung kvinne (om du forstår).