Lyden av presidentvalgkamp

- Go fuck yourselves, the lot of you – you sad, attention-grabbing, power-hungry little men. Do not use our music or my voice for your moronic charade of a campaign.

Ordene kom fra R.E.M.s vokalist Michael Stipe etter at presidentkandidat Donald Trump hadde brukt bandets "It's the end of the world as we know it" på et av sine valgmøter. Han er ikke den første presidentkandidaten som irriterer artister på den måten. Andre ganger samarbeider artister og politikere, for å gi hverandre gjensidig kred.

William Henry Harrison er ikke den som huskes best i den amerikanske presidentrekken. Han døde av lungebetennelse bare en måned etter innsettelsen.

Men på ett felt var tidlig ute: Til valgkampen i 1840 brukte han stadig sangen "Tippecanoe and Tyler, too", som minnet velgerne om seieren han vant i slaget mot indianerne i 1811 (for 200 år siden var det helt greit å skryte av sånt).

Siden har de fleste presidentkandidater brukt musikk fra kjente artister, enten artistene har likt det eller ikke:

SangArtistBrukt avSmart trekk?Happy days are here againCharles KingFranklin D. Roosevelt (demokrat, 1932-valget)Kanskje litt optimistisk låtvalg til de harde 1930-årene, men Roosevelt ble gjenvalgt. Brukt av demokratene i flere valgkamper i årene etter.High hopesFrank SinatraJohn F. Kennedy (demokrat, 1960-valget)Sinatra spilte inn en spesialversjon for Kennedys valgkamp, med et snev av nødrim: "Everyone is voting for Jack, Cause he's got what all the rest lack. Everyone wants to back - Jack, Jack is on the right track." Kennedy vant valget.Hello, LyndonCarol ChanningLyndon B. Johnson (demokrat, 1964-valget)Broadway-hiten "Hello, Dolly" ble omskrevet for å passe presidentkandidaten. 1960-tallet var altså ikke bare rock'n'roll. Johnson vant valget likevel.Born in the USABruce SpringsteenRonald Reagan (republikaner, 1984-valget)Reagan-kampanjen ville bruke sangen, Springsteen avslo. (Hadde de egentlig lest Springsteens tekst?)This land is your landWoody GuthrieGeorge Bush (republikaner, 1988-valget)Smart trekk: Opphavsrettighetene hadde gått ut, og Bush kunne bruke sangen så mye han ville.Don't stopFleetwood MacBill Clinton (demokrat, 1992-valget)Har etter hvert blitt en kjenningsmelodi for Clinton politiske opptredener. I 1993 spilte bandet sammen på scene for første gang på 11 år, for presidenten.CrazyPatsy ClineRoss Perot (uavhengig, 1992-valget)Sviske fra 1960-tallet som Perot ofte danset til på scenen sammen med kona si. Han vant ikke valget.Soul manSam & DaveBob Dole (republikaner, 1996-valget)Sam Moore, en av artistene, skrev den om til "Dole man" i 1996. Men opphavsrettighetshaverne var ikke like begeistret, og Dole måtte slutte å bruke sangen.I won't back downTom PettyGeorge W. Bush (republikaner, 2000-valget)Bush sluttet å bruke sangen da han Petty ba ham om det. Han måtte altså backe down likevel.Fortunate sonCreedence Clearwater RevivalJohn Kerry (demokrat, 2004-valget)Ble brukt som et spark til motkandidat George W. Bush' velstående bakgrunn. Det hjalp ikke.You and ICeline DionHillary Clinton (demokrat, 2008-valget)Var det denne grufulle samlingen musikalske og tekstlige klisjeer som tippet stemningen over til Barack Obama? Clinton ble i alle fall ikke demokratenes presidentkandidat i 2008.Signed, sealed, delivered, I'm yoursStevie WonderBarack Obama (demokrat, 2008-valget)Spilt flere ganger gjennom Obamas valgkamp. Wonder har også spilt den live på Obama-arrangementer.Take a chance on meABBAJohn McCain (republikaner, 2008-valget)Var dette så lurt? "Å ta en sjanse" når verdens mektigste mann skal velges? Og forbinder ikke amerikanere svensker med skummel sosialisme?BarracudaHeartJohn McCain (republikaner, 2008-valget)Barracuda skal ha vært visepresidentkandidat Sarah Palins kallenavn på skolen. Heart syntes ikke det var grunn god nok, og sendte "slutt å spille den"-brev.Born freeKid RockMitt Romney (republikaner, 2012-valget)God stemning, fryd og gammen. Kid Rock framførte sangen på valgmøter for Romney.Wavin' flagK'naanMitt Romney (republikaner, 2012-valget)Sangen var skrevet til frihetskampen i Somalia, men Romney likte den så godt at han brukte den i sin valgkamp. K'naan var ikke så begeistret, og Romney måtte droppe den.Eye of the tigerSurvivorNewt Gingrich (republikaner, 2012-valget)Survivor saksøkte Gingrich for musikkbruken. Han sluttet å spille den, og Gingrich ble heller aldri presidentkandidat.We take care of our ownBruce SpringsteenBarack Obama (demokrat, 2012-valget)Spilt på flere Obama-møter i 2012, og salget av sangen økte kraftig på grunn av det.It's the end of the world as we know itR.E.M.Donald Trump (republikaner, 2016-valget)R.E.M.-vokalist Michael Stipes reaksjon: "Go fuck yourselves, the lot of you – you sad, attention-grabbing, power-hungry little men. Do not use our music or my voice for your moronic charade of a campaign."RoarKaty PerryHillary Clinton (demokrat, 2016-valget)Ble brukt i reklamekampanjer for Clinton, med Perrys tillatelse.Dream onAerosmithDonald Trump (republikaner, 2016-valget)Aerosmith sendte brev til Trumps valgkamp og ba ham slutte å bruke sangen. Kilder:
http://www.msn.com/en-us/music/gallery/18-popular-songs-used-in-us-presidential-campaigns/ss-BBmn9YJ
http://www.theguardian.com/music/2015/sep/10/rem-blast-donald-trump-using-music-us-presidential-campaign
http://marquee.blogs.cnn.com/2012/02/03/where-music-meets-politics-campaign-songs/
http://mentalfloss.com/article/29066/best-and-worst-political-campaign-songs-mostly-worst
http://www.pbs.org/wnet/need-to-know/the-daily-need/campaign-trail-mix-a-brief-history-of-presidential-theme-songs/13257/https://en.wikipedia.org/wiki/Campaign_song

Norske partier pleier å spørre artistene om lov før de bruker dem i valgkampen.

Dessuten har vi et sterkt musikalsk korrektiv til de etablerte partiene, nemlig Black Debbath (lån på Sølvberget).

Vil du låne bøker om musikk og politikk, kan vi anbefale disse, som du finner på Sølvberget:

33 revolutions per minute - a history of songs (Dorian Lynskey). "Dorian Lynskey is one of the most prominent music critics writing today. With 33 Revolutions Per Minute, he offers an engrossing, insightful, and wonderfully researched history of protest music in the twentieth century and beyond. From Billie Holiday and Woodie Guthrie to Bob Dylan and the Clash to Green Day and Rage Against the Machine, 33 Revolutions Per Minute is a moving and fascinating portrait of a century of popular music that tried to change the world. "

Music in the third Reich (Erik Levi). "In this authoritative study, one of the first to appear in English, Erik Levi explores the ambiguous relationship between music and politics during one of the darkest periods of recent cultural history. Utilising material drawn from contemporary documents, journals and newspapers, he traces the evolution of reactionary musical attitudes which were exploited by the Nazis in the final years of the Weimar Republic, chronicles the mechanisms that were established after 1933 to regiment musical life throughout Germany and the occupied territories, and examines the degree to which the climate of xenophobia, racism and anti-modernism affected the dissemination of music either in the opera house and concert hall, or on the radio and in the media."

When the music's over - the story of political pop (Robin Denselow). "This book sets out to examine the history of post-war political pop from the McCarthy era to Live Aid and from Ewan MacColl to Red Wedge. The story includes the anti-communist witch-hunts of the 50s, the Civil Rights and Vietnam campaigns of the 60s, the Rock against Racism Movement of the 70s and the close connection between pop and politics in the Caribbean, Africa, Greece and Russia - areas where the authorities have often made it clear that they regard music as a potentially subversive force."

Hip-hop revolution: The culture and politics of rap (Jeffrey Ogbar). "Hip-Hop Revolution deftly balances an insider's love of the culture with a scholar's detached critique, exploring popular myths about black educational attainment, civic engagement, crime, and sexuality. By cutting to the bone of a lifestyle that many outsiders find threatening, Ogbar makes hip-hop realer than it's ever been before."