Hva er ditt beste Eurovision-minne?

Foto: Agnete Johnsen er Norges håp i årets Eurovision-finale. (Foto: Thomas Hanses, EBU)

Noen Eurovision-opptredener har gjort større inntrykk enn andre. Mange sanger glir inn i en tåke av paljetter, sure toner og vindmaskiner. Men så kommer de som virkelig setter seg, som gjør inntrykk, og som nærmest blir synonymt med Eurovision. Hva som gjør inntrykk er forskjellig, og her er Biblås mimrefest.

Barndomsminner

Personlig er mitt aller sterkeste minne Silje Vige med "Alle mine tankar". For en niåring fra Jørpeland var det ekstremt stort at en sambygding kunne komme helt til den internasjonale finalen. Hun var skikkelig kjendis! Jeg og lillesøstera mi gikk og solgte lodd til henne, det var stort. Søstera mi fortalte at de hadde sett Silje Vige fra lasteplanet de sto på i 17. mai-toget (sånn galskap var lov tidlig på 90-tallet), og ropt "Silje Vige hei-hei-hei". Da ble jeg litt misunnelig. Vi likte sangen også, altså

Eurovision kan gjøre sterke inntrykk i et barnesinn. Dorthe Stamrud mimrer: "Jeg husker veldig godt Ann-Karin Strøm som vant den norske Melodi Grand Prix i 1974 med solosongen "Hvor er du?" Da den ikke vant i selveste finalen så begynte Dorthe 6 år å gråte, skjønte ikke at det var mulig - det var jo den fineste sangen jeg hadde hørt!"

Irland

Helge Risvand er Sølvbergets største Eurovision-fan. Han skriver bloggen Adresse Hafrsfjord, der han blant annet gjør grundige analyser av hvert enkelt lands bidrag, oppsummeringer av tidenes beste vinnere og så videre. Vel verdt en kikk (sett av hele kvelden, det er fort gjort å bli hekta). På spørsmål om hva som har gjort størst inntrykk, skriver Helge: "Som Eurovision-entusiast så skal jeg banne litt i kirken: det er ikke mange Eurovision-sanger som har gjort sterkt inntrykk på meg. Det er jo selvsagt mange som man husker godt igjen lenge etter - Ukraina 2007, Romania 2013, Finland 2006 - men det er mye for sjokket. Skal jeg derimot trekke frem en jeg har veldig gode minner om, så er det Eimear Quinn og "The Voice" for Irland i 1996. Det var den tiden da irsk og irsk-inspirert musikk (og alt annet etnomusikk) var populært, både i ESC og helt generelt. Og jeg synes hun sang så vakkert, og sangen tok meg helt til en annen verden. Hun var min andre Eurovision-crush, etter Karoline Krüger."

Rybaks storseier

At Alexander Rybak vant en knusende seier i 2009 er naturlig nok et sterkt minne for mange. Tone Larsen Rogne skriver:

"Jeg tror MGP alltid har vært med meg i ånden siden jeg ble født det året Bobbysocks vant (1985). Men det har tatt litt på å måtte følge med på MGP som familieunderholdning i løpet av hele 90-tallet. (unntak 1995). Så mitt bidrag blir faktisk Alexander Rybak i 2009. Med fele, glimt i øyet, dansere og ikke minst twitter/tweetdeck ble min MGP-interesse tatt til et nytt nivå."

Åsmund Ådnøy ble også bergtatt av "Fairytale":

"Da Norge vant i 1985 var jeg åtte år gammel, og det er den første finalen jeg husker noe fra. Da Secret Garden vant i 1995 var jeg russ. En MGP-vinner med mindre russebusspotensial enn «Nocturne» finnes ikke, og jeg trakk på skuldrene over seieren.

Da Alexander Rybak vant i 2009 var jeg 32, og langt forbi tiden i livet hvor MGP betydde noe som helst (barn, jobb, huslån og velregulert musikksmak var for lengst på plass). Dette var på den tiden NRK hadde delfinaler før den norske finalen. Rybak sang sist i den siste norske delfinalen. Da han var ferdig, utbrøt jeg et vantro «hah!» over hvor bra «Fairytale» var. Han vant selvsagt den norske finalen. Fram mot den internasjonale finalen i Moskva gikk jeg og brygget på en hemmelig, indre Rybak-glød. «Fairytale» er, med unntak av «Waterloo», den beste popsangen som har deltatt i Eurovision. Spørsmålet var bare om bermen som stemmer ville skjønne det. Jeg så finalen med de høyeste skuldrene jeg har hatt foran en tv-skjerm siden Norge-Brasil i 1998-VM. For en gangs skyld gjenkjente folket kvalitet når de så den, og Rybak vant knusende overlegent. Synnøve Svabøs nydelige babling i kommentatorbua ble perfekt topping på en stor kveld."

Personlig synes jeg vel at Synnøve Svabøs kommentering ble litt i overkant. Jeg husker at vi svitsjet over på svensk TV. Det var jo litt gøy det også. Søta bror er jo storebror i Eurovision-sammenheng, de forsto vel ikke helt hva som skjedde.

Sverige - en stor Eurovvision-nasjon

Apropos Sverige, det er mange på Sølvberget som har gode minner om svenskenes bidrag. Naturlig nok, Sverige har vunnet konkurransen hele seks ganger, kun slått av Irland som har sju seiere. I tillegg har de 22 topp-fem-plasseringer. ABBA var konkurransens første svenske vinner med "Waterloo", noe Gerd Røysland satte pris på: "ABBA's Waterloo fra 1974 kan ikke unngås, den var fantastisk og annerledes. Min lillesøster og jeg tok den opp på kassett (vi lå foran fjernsynet og holdt mikrofonen så nært høyttaleren som mulig), og vi hørte på den om og om og om igjen."

Svenskenes andre seier kom med Herreys og Diggilo-Diggiley i 1984. Yngve Bergersen Anda trekker fram denne som favoritt. Eli-Gunn Buvik husker godt at denne vant da hun var russ. Sangen ble behørig etterlignet i russetoget.

Carola har vært med flere ganger. Mens undertegnede foretrekker "Fångad av en stormvind", er Ragnhild Skår Nilsen svak for Främling: "Den vakreste artisten og beste sangen, og jeg fikk være oppe helt til alle sangene var spilt! Men måtte legge meg før avstemming og opptelling var ferdig. Det hadde visst tatt en time ekstra, siden land og poeng hadde blitt lest opp på tre språk, tysk i tillegg til engelsk og fransk. Men jeg var helt overbevist om at Carola hadde vunnet. Hun var tross alt både penest og flinkest og hadde best sang. Vinneren fra Luxemburg gjorde overhodet ingen inntrykk."

Smakløshet

Men det har blitt sendt veldig mye rart til den internasjonale finalen. Selv om jeg er stor fan, kommer det vanligvis et punkt midt i finalen der man egentlig har lyst å gjøre noe helt annet. Det kan bli nok høye splitter, modulasjoner og nødrim. Koordinator for Musikk- og Filmbiblioteket, Olav Nilsen, kan styre sin begeistring for hele konkurransen: "Har vel helt siden jeg ble interessert i musikk syntes av MGP har vert en demonstrasjon i dårlig smak i beste sendetid. Det toppet seg sikkert med Skorgan eller Teigen rundt 1977-78 for min del. Trodde det var en spøk når Teigen dro i gang Mil etter mil, jeg gikk trolig ned i kjelleren og satte på Sex Pistols. Teigens skjelettdrakt fra -76 den var bra, det skal han ha:-) ha ha"

Annamaria Gutierrez liker når ting blir tacky og overdådig: "Personlig, så hengir jeg meg smakløsheten av Eurovision og fryder jeg meg over alt som er "ikke riktig" ifølge musikkritikerne. Gi meg dårlig sangtekst, korte kjoler, yppige former, mest mulig glamour og hensynsløs glede med politiske undertoner. Akkurat slik som Ukraina sitt bidrag i 2007 der Verka Serduchka tilsynelatende kun sang om "Dancing" og klarte å snike inn en aldri så lite sting til Russland ved å synge gjentatte ganger: "Russia good bye":"

Bjørn Kjetil Fredriksen synes at ting var bedre før: "Den siste Grand Prix-sangen som delvis fungerte i den sivile verden er Vest-Tysklands bidrag i 1982. Nicole<3"

Mange språk

Før i tiden sang man på eget språk. En italiensk sang smeltet Ann-Helen Hatlestad: " For meg er det uten tvil bidraget fra Italia 1987 - "Gente de Mare" med Umberto Tozzi og Raf. Den lyttes til rett som det er".

Carolyn Fjeld sverger til en fransk sang: "Poupee de cire, poupee de son med France Gall (1965). (Jeg er gammel, jeg ... :) "

Eli Seim trekker fram tekstene som en opplevelse i seg selv: Sjølv om ESc er ein melodi-konkurranse, synes eg det kan vera verdt å retta oppmerksomheten på tekstane også. Eg er spesielt svak for Nederlands bidrag i 1975.

Elles trur eg at høgdepunktet for mitt vedkommande er Conchita, dama med skjegg.

Astri Grundetjern liker et engelsk bidrag: "Min favoritt er vinnaren frå 1967: . Puppet on a string med Sandie Shaw. Og tenk at ho stod barbeint på scenen!"

Hun tilføyer: "Som ein god nr 2 er vinnaren frå 1979: Hallelujah med Milk and Honey"

Sånn, da har vi mimret litt. Du har helt sikkert en favoritt eller to du tenker på. Del gjerne i kommentarfeltet. Kanskje kommer det en ny favoritt 14. mai? Jeg skal i alle fall benke meg foran en skjerm, utstyrt med flagg, poengskjema og høye forventninger. Kan Agnete Johnsen trosse alle odds, og slå til med "Icebreaker"? Får vi en russisk seier, og hvordan vil det eventuelt falle i smak? Blir det mange stotrende dialoger på telefon med de som skal presentere stemmene fra hvert enkelt land? Vi får bare vente i spenning.