Har du sett disse TV-seriene?
Jo da, Breaking Bad er vel noe av det beste som er lagd, og Game of Thrones er meget gøy. Men alle har vel hørt om dem. Så jeg prøver å få med noen serier som absolutt fortjener oppmerksomhet. Her er også en spilleliste med musikk som har vært del av de forskjellige seriene.
The End of The F***king World (2017-). Serien er tilgjengelig på Netflix.
En fortelling om meningssøkende tenåringer på rømmen, er ikke noe nytt. Men at den ene ser etter beste anledning til å drepe sin reisekompanjong, gjør ting mer egenartet.
Denne Netflix-produksjonen er basert på en prisvinnende tegneserie med sammen navn.
The End of F***king World er en beretning om to svært sårbare ungdommer, som har blitt sviktet av sine omgivelser. Ferden de setter ut på er et forherliget håp om en ny start. Her blir det mange vanvittige utfordringer og opplevelser. Dette er en "coming of age"-historie av de sjeldne.
Det er mørkt, med et lag av naivitet og lekenhet over seg. Kombinasjonen mellom skuespillernes prestasjoner/ kjemi og et velkomponert manus, er ganske enkelt så fabelaktig at klumpene sitter godt fast i både mage og hals.
The End of F***king World er en gripende historie om virkelighetsflukt, kjærlighet, tomhet og glede. Her vekkes gjenkjennelige tanker og følelser til live, i en av de bedre seriene jeg har sett i senere tid. Grugleder meg til neste sesong, siden jeg synes det var en perfekt slutt på historien. Men tiden vil vise.
My Name is Earl (2005-2009)
Etter noen aha-opplevelser, bestemmer småkriminelle Earl Hickey seg for å følge en bedre sti. Han lager en liste over sine tidligere udåder, og prøver å rette dem opp i karmas navn. Med seg på lasset er Earl sin enfoldige bror, hans eksplosive ekskone, hennes avslappede ektemann og en godhjertet vaskehjelp uten oppholdstillatelse.
Da jeg så My Name is Earl om igjen i fjor sommer, var det en positiv overraskelse. Jeg hadde trodd tiden skulle tære litt på serien, men i løpet av de første par sesongene lo jeg flere ganger gjennom hver enkelt episode. Den tapte seg litt i de to siste, men den underholdende linjen var stødig fra start og frem til en brå slutt.
Serien klarte å gjøre noe originalt ut av et relativt enkelt premiss, slik at det aldri blir muggent. Det hele blir piffet opp av ufattelige karakterer, noen med ekstraordinære bakgrunner.
My Name is Earl appellerte veldig til min småbysjel. Lettfattelig artighet, med hjerte og noe hjerne. Du kan bestille My Name is Earls fire sesonger her
Ash vs. Evil Dead (2015-2018)
Ashley J. Williams har entret sine middelaldrende år på en alt annet enn verdig måte. Men han har i alle fall vært fri fra fysiske demoner i lang tid. Inntil han da er så uheldig å lese fra de dødes bok, Necronomicon.
Jeg er blant Evil Dead-fansen som ikke hadde noe i mot å se Bruce Campbell skinne igjen som vår alles kjære ANTI-helt Ash Williams. Ivrig ventet jeg, og den villeste galskap fikk jeg.
Ash vs. Evil Dead står helt i stil med karakteren den vever seg rundt. Vulgær, ukomplisert, lunefullt kreativ og går rett fremover. Når det kommer til brutaliteten, så forestill deg det verste (eventuelt beste), og legg til veldig mange plusstegn. Jeg vil ikke bruke ordet sjokkert, men herremann så langt de skulle strekke seg her.
Vår heller motvillige helt møter på mange gjennom sin ferd. Noen kjente kjære og hatere. Jeg syns det var positivt at han fikk andre følgesvenner enn sin velkjente motorsag og Oldsmobile. Kollegaene Pablo og Kelly må lide seg gjennom hans eksentriske nærvær i kampen mot det onde. De bringer ved seg flere sider som er en glede å følge med på.
Flere nikk til de originale filmene var jo obligatorisk, men man skal ikke se bortifra at det kommer diverse godbiter rettet mot diverse andre kultgrøsserperler også. Røper intet.
Etter min mening er dette så mye mer enn vi «deadites» kunne håpet på. Humoren er herlig smakløs, volden sprenger flere grenser, selv det poengløse gir en slags form for bisarr mening, tiden blir aldri kastet bort og Ash er, om mulig, mer seg selv enn noen gang. Serien tok ubarmhjertig slutt i 2018, og Bruce Campbell har lagt motorsaga på hylla for godt. Hail to the king! Du kan bestille Ash vs. Evil Dead sesongene her
Firefly (2002-2003)
Bemanningen på romskipet «Serenity» tar på seg alt fra frakting av kveg eller (som regel) lyssky oppdrag. Mannskapet består av flere særegne personligheter som gjerne fører til krangling, konflikter og herlig sosial ukomfortabelhet. Fellesnevneren er at alle har et horn i siden til de autoritære maktene.
Science fiction-western-hybriden Firefly hadde et godt rykte på seg. Jeg visste ikke så mye om selve handlingen, men etter det man tidligere hadde sett av Joss Wheddons kreasjoner, var håpet om innholdsrike karakterer og en smakfull blanding av diverse sjangerelementer plassert i hodet. Allerede ved midten av pilotepisoden satt gliset klistret rundt munnen. «Her har vi noe storartet» fortalte magefølelsen, som satt igjen i de resterende episodene.
Seriens enkle setting ble brukt som skissepapir for en rekke uhemmede ideer. Mørktonede temaer som mistro og alvorlig sinnslidelse ble rørt sammen med briljant humor, stimulerende actionscener, samt et og annet skrekkinnslag. Som dette ikke skulle være godt nok, så er de karismatiske skuespillerne av prima kvalitet. Det er en skam at flere av dem ikke helt har fått sin velfortjente anerkjennelse.
Dessverre fikk Firefly nakkeskuddet latterlig tidlig. Det var så mye mer jeg ville se , flere spennende eventyr , mer latter og tåredrypp. En annen ting man går glipp av er karakterenes utvikling, spesielt dem som ble satt på sidelinjen. De hadde flere kvaliteter som er verdt å utforske. Seerne fikk et endelig farvel i filmen «Serenity», som var en semi-akseptabel avslutning. Du kan bestille serien og filmen her .
