George Jones - The Grand Tour (1974)
En fantastisk plate for fraskilte trailersjåfører men også for deg som tør ta steget fra alternativ countryrock til hjertet av countrymusikken.
George Jones når et kreative høydepunk med "The Grand Tour" fra 1974, her tar han countrymusikken til nye høyder med sin fantastiske vokal, en stemme som formidler alle sider av et levd liv. George drikker tett og kvinnen i hans liv Tammy Wynette pakker og drar julen samme år.
Åpningslåten "The Grand Tour" sier det meste: "She tore my world apart How she left me without mercy and left me takin nothing but her baby and my heart".
På "The Grand Tour" fungerer det optimalt med George Jones beintøffe honky tonk country sammen med Billy Sherrills raffinerte Nashville sound der urbane strykere er valgt fremfor feler i western swing tradisjonen. Strykerne kommer inn på de rette plassene, som melk og honning er de kontraster til Mr. Jones fantastiske stemme som kan vri smerte, sorg, lidenskap og sinne ut av gråstein.
Det finnes ikke et eneste svakt spor på denne platen. Det er rolige ballader med en underliggende desperasjon og fortvilelse. Han er ikke bare en sanger men en sanger som kryper under huden på lytteren og gjør sangen til sin egen enten det er sjalusi og besettelse som i "She'll love the one she's with" eller i mer positive up-tempo låter som "The Weatherman". The Jordanaires gjør settingen komplett med sin koring på "Pass Me By (If You're Only Passing Through)".
Dette er ikke overfladisk countrypop men stor kunst. Hank Williams ville vært stolt.