Genesis fra A til Å (nei)
Dette er et band som vanskelig lar seg kategorisere, skjønt det finnes de som ikke har noe problem med det. Genesis har hatt tre forskjellige vokalister, antall medlemmer er skrumpet inn og det musikalske har forandret seg en god del. Dette innlegget vil forsøke å gi en kjapp gjennomgang av bandets diskografi, og vil ikke være en øvelse i objektivitet.
From Genesis to Revelation (1969)
Bandets debutalbum og en av de minst interessante utgivelsene i deres katalog. Pop med innslag av folk, og det er liten tvil om at dette er et album innspilt av pur unge musikere som knapt var ferdig med skolegangen. Bandet ble oppdaget av Jonathan King og han ble deres manager og hadde nok sitt å si om hvordan bandet skulle lyde. Samme mann ble i 2001 dømt for overgrep mot unge gutter.
Beste sanger: Silent Sun og In the beginning
Trespass (1970)
Et år senere og de fremstår som et nytt band. Borte er de naive popmelodiene og istedenfor får en sanger med mektige og kompliserte arrangementer. Genesis ble med dette et av bandene i den nye bølgen av progressiv rock. Med senere utgivelser befester de at de er et av de ledende bandene innen denne sjangeren.
Beste sanger: Visions of Angels og The Knife
Nursery Cryme (1971)
Nytt med dette albumet var at Phil Collins og gitarist Steve Hackett ble medlemmer av bandet. Begge tilfører bandet en ny dimensjon. Spesielt Hacketts gitarspill setter sitt tydelig preg på bandets sanger. Tekstene blir mer og mer absurde og en kan si at bandet har funnet sin musikalske nisje.
Beste sanger: Musical Box og The Fountains of Salmacis
Foxtrot (1972)
Et album en ikke kommer utenom når det er snakk om dette bandets diskografi. Et album som kun inneholder seks sanger og hvor den utrolige Supper`s Ready klokker inn til 23,06 minutter. Noe som blir den lengste sangen bandet noensinne spilte inn i studio og ga ut på plate. Et album som en virkelig kommer til å sette pris på.
Beste sanger: Get `em out by Friday og Watcher of the skies
Genesis Live (1973)
En enkel LP som er underlig siden det vanlige på denne tiden var dobbeltalbum. Bandet Yes ga ut sitt triple livealbum, Yessongs, samme år. Inneholder fem av bandets mest populære sanger.
Selling England by the Pound (1973)
Gjerne beskrevet som et erkeengelsk album. Hvor melodiene bærer preg av den musikalske tradisjonen bandets medlemmer er vokst opp med. Hvor sangene igjen blir kortere, og en kan ane antydninger til pop. Dette og deres neste utgivelse er gjerne kåret til noen av de ypperste utgivelsene inn progrock gjennom tidene.
Beste sanger: Firth of Fifth og I Know What I Like (in your wardrobe)
The Lamb Lies Down on Broadway (1974)
Et dobbeltalbum og på toppen av et konseptalbum. Hvor Peter Gabriel tar for seg reisen til den unge puertoricanske Rael for å finne seg selv. Som tittelen antyder, starter handlingen i New York. Å si at det utarter seg til å bli en forunderlig historie er et understatement. Dette albumet inneholder mange glimrende sanger, men for min del blir det litt for mye av det gode.
Beste sanger: Carpet Crawlers og Lilywhite Lilith
A Trick of the Tail (1976)
Dette er det første albumet etter at Peter Gabriel forlot bandet året før. Så etter å ha søkt i alle himmelretninger for en erstatter for Gabriel konkluderer de med at Phil Collins skal være den nye vokalisten. Jeg tror Jahn Teigen var innom og prøvesang. Collins synger ikke ulikt Gabriel og han har faktisk en bedre stemme. Albumet ble aldeles glimrende og savnet av Gabriel var det bare puristene som følte.
Beste sanger: A trick of the tail og Los Endos
Wind & Wuthering (1976)
Det siste studioalbumet med Steve Hackett. I mine øyne og ører et litt svakere album enn forgjengeren, men har allikevel en rekke høydepunkter. Og med singelen Your Own Special Way får de en nesten hit. Så med dette albumet er det slutt på en epoke i bandets historie.
Beste sanger: Eleventh Earl of Mar og Blood on the Rooftops
Spot the Pigeon (1977)
En EP med tre sanger som ikke fikk plass på Wind & Wuthering. Jeg tror jomenn at jeg har denne i platesamlingen der hjemme, men har aldri tatt meg tid til å høre på den.
Seconds Out (1977)
Bandets andre livealbum og Collins synger Gabriel bedre enn Gabriel og dette blir Hacketts endelige farvel.
... And Then There Were Three... (1978)
Så blir det nok en musikalsk endring. Bassist Michael Rutherford tar på seg å være bandets gitarist også, og popelementene trer tydeligere frem. Noe som for min del ikke var så verst, snarere tvert imot. Og som tittelen sier så består bandet nå av en trio.
Beste sanger: Scenes From a Night`s Dream og Follow You, Follow Me
Duke (1980)
Det siste bandet hvor en med sikkerhet kan si at Genesis ennå var et progrockband. En kan vel også si at dette er konseptalbum? Videre er dette det albumet hvor Collins markerer seg som komponist av egne sanger. Noe som skulle gjøre underverker for bandets popularitet.
Beste sanger: Man Of Our Times og Turn It On Again
Abacab (1981)
Det albumet de fleste Genesis-fans elsker å hate. Hvor de tre medlemmene har latt seg inspirere av hva som hadde skjedd musikalsk rundt dem de siste årene før denne utgivelsen. Jeg for min del har dette albumet som en av mine favoritter.
Beste sanger: Man on the Corner og Like it or not
Three Sides Live (1982)
Bandets tredje livealbum og den fjerde siden med studioopptak er fort glemt.
Genesis (1983)
Et album jeg husker for den ene sangen og hvor resten blir nokså forglemmelig.
Beste sang: Mama
Invisible Touch (1986)
Inneholder de ihjelspilte sangene Land of Confusion og tittelsporet. Bandet er blitt MTV-yndlinger og er nå et av verdens største band. Da er det godt å vite at resten av albumet er aldeles glimrende.
Beste sanger: Tonight, Tonight, Tonight og Domino
We Can`t Dance (1991)
Det siste studioalbumet med Phil Collins. Bandet har aldri vært mer populære og dette albumet er ikke blant bandets beste. Jeg liker fremdeles I Can`t Dance, men det er sanger her jeg aldri trenger å høre igjen.
Beste sanger: No Son of Mine og Dreaming While You Sleep
The Way We Walk: The Shorts (1992)
Bandets fjerde livealbum.
The Way We Walk: The Longs (1993)
Bandets femte livealbum.
Calling All Stations (1997)
Roy Wilson fra one hit-bandet Stiltskin er ny vokalist og da var det ikke mer å si.
Beste sanger: ?
Genesis Archive 1967-1975 (1998)
Genesis Archive 1976-1992 (2000)
Live Over Europe (2007)
Bandets sjette livealbum.
Og nå er de ute på turne igjen med Phil Collins sittende på scenen …