Fire store amerikanere den 4. juli

USA er en supermakt både militært og litterært. Likevel skjer det ikke så ofte at Nobelprisen i litteratur går til en amerikansk forfatter. Toni Morrison er den siste som har fått den. Det skjedde i 1993, for 21 år siden. Det er blitt en årlig øvelse å nevne Bob Dylan som kandidat til Nobelprisen. Det manglende prisdrysset over amerikanske forfattere er også en spaltegjenganger i amerikanske og europeiske aviser.

Blir det en amerikaner i 2014? Sannsynligvis ikke, hvis trenden fortsetter. Her er fire store amerikanske forfattere som ikke har fått Nobelprisen, og bøker som er gode innganger til forfatterskapene deres:

Jonathan Franzen, Korrigeringer og Frihet

For et par år siden var Franzen forfatteren "alle" snakket om. Franzen skriver briljante, stridige essays, i bøker som Lenger unna og Å være alene. Likevel er det ofte de to romanene Korrigeringer og Frihet som trekkes fram. Med god grunn; begge utforsker middelklasse-Amerika i årene rundt årtusenskiftet, og sier dermed mye om moderne mennesker i Vesten. Korrigeringer studerer forholdet mellom gamle foreldre og deres voksne barn. Dette er ikke boken for deg som trenger en romanfigur du kan trykke til hjertet og heie fram gjennom sidene. Korrigeringer kan nok virke litt kynisk i sin beskrivelse av samspillet mellom mennesker, men Franzen skreller av romanfigurene (og oss) på medrivende vis. Frihet har litt mer temperatur, patos og færre personer, og kommer til å følge deg i lang tid etter du har lest den. Lån bøker av Jonathan Franzen på Sølvberget.

Thomas Pynchon, V. og Katalognr. 49

Den letteste måten å gjøre seg interessant på, er å trekke seg tilbake fra samfunnet. Thomas Pynchon har gjort det. Han bor riktig nok midt i New York, men er byens mest mediesky kulturfyr. Han gir ikke intervjuer. Det siste kjente bildet av Pynchon ble tatt i 1953 (!). Pynchon ytrer seg bare gjennom bøkene sine. De er til gjengjeld tjukke som fortidens telefonkataloger, og omtrent like informasjonstunge. Pynchons bøker er fulle av konspirasjoner, paranoia, kronglete plot, tørre vitser og en drømmelignende stemning. Pynchon krever hele din oppmerksomhet når du leser ham, og akkurat i det du føler at du har taket på historiene hans, spretter de en annen vei. Debutboken V. fra 1963 står seg fortsatt godt, med alle elementene som skulle bli hans varemerke. Katalognr. 49 er hans mest tilgjengelige (og tynneste) bok, selv om du blir godt svimmel av den også. Svenskene bør gi Nobelprisen til Pynchon for forfatterskapet. Og for å se om han hadde dukket opp til prisutdelingen. Lån bøker av Thomas Pynchon på Sølvberget.

Philip Roth, Portnoys besværlige liv og Exit gjenferd

I Norge ble Jens Bjørneboes Uten en tråd forbudt da den ble utgitt, på grunn av sitt pornografiske innhold. Tre år senere skapte Philip Roths Portnoys besværlige liv tilsvarende storm i USA. Romanen er formet som en lang monolog hos psykologen. På benken ligger den jødiske ungkaren Portnoy, som snakker seg gjennom livshistorien sin, helt uten filter. Det er intenst, rasende, sexfiksert, masende og morsomt. Boken er delvis selvbiografisk. Det samme er Roths bøker om forfatteren Nathan Zuckerman. Jeg har bare lest den siste av bøkene om Zuckerman, Exit gjenferd, uten at det var et problem å ikke kjenne forhistorien. Roth er 81 år, og har skrevet bejublede bøker siden 1950-tallet. Han har fått alt som kan tenkes av priser, bare ikke den som deles ut i Stockholm. Skjer det i 2014? Lån Philip Roth på Sølvberget.

Don DeLillo, Underverden

Don DeLillo er enda en amerikansk samtidskronikør med høy stjerne, men ingen Nobelpris. Skal du lese DeLillo, kan du gå rett på hans tjukkeste og kanskje mest kritikerroste verk; Underverden. Som Thomas Pynchons V. krever denne mye av leseren, og en klar rød tråd er vanskelig å få øye på. Romanen er et lappeteppe av historier, som begynner med en berømt baseball som slås ut av et stadion i New York i 1951. Underverden følger denne ballen gjennom historien, i en vev av historier og skjebner. Henrik Langeland er blant DeLillos største fans, og begynnelsen på hans roman Verdensmestrene minner mye om DeLillos Underverden - bare med Oddvar Brås skistav i stedet for Bobby Thomsons baseball. Lån Don DeLillo på Sølvberget.