Den beste lydboken. Arkiv over bortkomne barn

Det er stillere i gatene nå og de fleste av oss har mer tid. Tiden er inne for å laste ned Libby, gå en tur ut med hodetelefonene på, og bli med på en annerledes road trip gjennom et USA før Coronakrisen, men allerede kriserammet. Sjangeren er skjønnlitteratur, men listen over bortkomne barn er virkelig nok.

Lyd - mye mer enn menneskespråk

Lost Children Archive av den meksikansk-amerikanske forfatteren Valeria Luiselli er lydboken jeg har ventet på. Fortellerstemmen er en lyd-dokumentarist og derfor er observasjonene enten de er politiske, historiske eller personlige svært presise, ærlige og originale. Lyd er så mye mer enn menneskespråk.

Roadtrip. På jakt etter livstegn

Jeg-personen vikles inn i ulovlige immigranter som venter på livstegn fra sine barn på flukt fra Mexico til USA. Ektemannen er også lyddokumentarist og jakter på spor etter de siste apasjene. Det er det sistnevnte som fører familien ut på en roadtrip. Veslevoksne observasjoner fra baksetet krydres med referanser fra barnas og de voksnes univers. Fra bilradioen hører de på Fluenes herre og David Bowies Space Oddity, mens de suser forbi romfartsstasjoner forvandlet til interneringsleire, på tvers av USA, på tvers av generasjoner, gjennom nåtid og fortid.

Barn får med seg mye mer enn man tror fra baksetet. Nyhetssendingen fra radioen om krisen ved grensen og farens lidenskapelige fortellinger om Geronimo og Apasjene, indianerstammen som holdt ut lengst mot “kvit-øynene” blandes sammen i barnesinnet. De avreagerer gjennom lek, men alvoret fra foreldrene og ønsket om å rette opp i det som har gått helt galt påvirker barna sterkt.

Arkiv blir ikke spennende før du bruker tid på å virkelig gå inn i det

Dette er en tålmodighetsprøve av en roman, men styrken ligger nettopp i det kontemplative språket. Det er ment å være et arkiv. Arkiv blir ikke spennende før du bruker tid på å virkelig gå inn i det. Det er som om forfatteren selv utforsker om det i det hele tatt er mulig å dokumentere dette, mens hun skriver. I den fysiske boken er det rikelig med referanser og flere bilder, polaroidbilder, men i lydboken en det lydkulissene som kompenserer for dette. Dessuten er flere kapitler innlest av en ung gutt. Dette gir lydboken autensitet og nerve. Resten er innlest av forfatteren selv i en nøytral, kjølig og distansert tone. Hun representerer New Yorks intellektuelle liberale elite, men beveger seg på mange plan, med humor og ironi. Lyden av en uskyldig promp fra en fireåring som sover, blandes med barnestemmer fra smeltedigelen New York og alle språkene i skolegården der. Stillheten på en kirkegård hvor den siste Apasjehøvdingen Geronimo er begravet er også med i lydopptakene.

Som et ekko fra fortiden beskrives gjenklangen av det vi ikke evner å ta vare på i vår egen tid. Lost Children Archive er skjellsettende på mange plan. Det handler om fremmedgjøring i sitt eget land, og i sin egen familie.

Viktig historie

Boken traff meg ekstra sterk da jeg selv var på en lang kjøretur med unger i baksetet gjennom California og Arizona i fjor vår. Vi var nærme grensen til Mexico da det stormet politisk og tusenvis av barn var internert som om de var krigsfanger. Innelåst og skilt fra sine foreldre. Barn som var drevet på livsfarlig vandring i det nådeløse ørkenlandskapet.

Det er lett å glemme flyktningkrisen i Europa når hverdagen vår er snudd på hodet. Denne boken kan gi et nytt perspektiv. Det er en historie det haster å spre ut - last ned, lytt og si det videre!