Bøker om Putin og Russland
Fyrtårnet i øst: Putins Russland og vestlige ekstremister av John Færseth (2021)
I Russland finnes miljøer som er motstandere av dagens verdensorden, der mennesker møtes på treningsleirer og konferanser, forsvarer Russlands linje i Ukraina og Syria, eller deltar i kampene i Øst-Ukraina sammen med russiskstøttede separatister. Blant dem er høyreekstremister fra Den nordiske motstandsbevegelsen, de høyrepopulistiske regjeringene i Sentral-Europa, amerikanske kristenkonservative, skandinaviske barnevernsmotstandere og enkelte venstreradikale. Bak alt dette ligger et konspiratorisk verdensbilde. Denne boken handler om disse miljøene og deres negative syn på globalisering og Vesten. Forfatteren viser hvordan ideer beveger seg mellom de ulike ekstreme miljøene.
Volga: en russisk reise av Geir Pollen (2021)
Volga renner gjennom det sentrale Russland og munner ut i Det kaspiske hav. Med en lengde på 3685 kilometer er dette Europas lengste elv. I denne boken ser Geir Pollen på hvilken historisk og kulturell betydning denne vannveien har hatt opp gjennom tidene. Volga har både vært knutepunkt for kulturer og krigsskueplass og misjonsmark for folkeslag fra alle himmelretninger. Skandinaviske vikinger, handelsfolk fra Mellom-Europa, nomadiske stammer fra Asia og fastboende slavere har alle kjempet om retten til å bruke elven og de omkringliggende landområdene. Med den store elven som prisme får leseren et blikk inn i det egenartede ved Russland, et land Vesten fortsatt strever med å fatte.
Russlands rebeller: protest og reaksjon i Putins Russland (2011-2020) av Geir Flikke (2020)
Russlands rebeller skildrer den russiske protestbevegelsen, som først så dagens lys i 2011, og viser hvordan myndighetene har reagert på de russiske aktivistenes protester og krav om reformer. Bokens første del gir en kronologisk gjennomgang av protestbevegelsens fremvekst, og de nye politiske aktivistenes forsøk på å bygge en ny politisk allianse på restene av det som utgjorde 1990-tallets liberale og demokratiske partier. I bokens andre del belyser forfatteren hvordan og hvorfor protestbevegelsen gradvis gikk i oppløsning. Han skildrer blant annet hvordan regimet stadig har justert lovgivningen og innført nye tiltak for å avskrekke og stagge opposisjonen, nærmest som et kappløp mellom opposisjon og regime. Selv om den organiserte opposisjonen i Russland i stor grad ble nøytralisert i løpet av 2019, har det vokst frem et omfattende protestpotensial i det russiske samfunnet, særlig blant unge. Avslutningsvis trekker forfatteren opp noen av de utfordringene og dilemmaene som vil prege Russlands politiske utvikling fremover.
Putin av Hans-Wilhelm Steinfeld (2020)
Putin er Hans-Wilhelm Steinfelds analyse av utviklingen til den russiske presidenten fra han var KGB-agent i Øst-Tyskland høsten 1989 da Berlin-muren falt. I 1991 sto Vladimir Putin på demokratenes side under det KGB-ledete statskuppet i Sovjetunionen. Nå har han styrt Russland i 20 år. Et viktig og sentralt spørsmål som Steinfeldt søker å besvare er når Putin mistet Vesten, og når Vesten mistet Russland?
Det russiske imperiet: fra sammenbrudd til triumf av Halvor Tjønn (2020)
Russland lå med brukket rygg på begynnelsen av 1600-tallet. Rurik-dynastiet var dødd ut, riket var preget av indre stridigheter og invasjoner fra både polakker og svensker. Historiker Halvor Tjønn forteller om hvordan det russiske folket i løpet av en periode på to hunder år klarte å reise seg til å bli et mektig imperium, med en eneveldig hersker på toppen. Det er beretningen om tsar Peter den stores åpning av Russland mot vesten, og hvordan Katarina II utover 1700-tallet videreførte prosjektet og løftet riktet opp til å bli en av datidens supermakter. Tjønn viser hvordan dette bare lot seg gjøre på grunn av en strengt hierarkisk samfunnsstruktur. Boken tar opp tråden fra «Russland blir til» som kom ut i 2015.
Den korteste historien om Russland: fra vikingene til våre dager av Peter Normann Waage (2020)
En kortfattet og kunnskapsrik bok for alle som er det minste nysgjerrig på Russland. Russland er en del av det daglige nyhetsbildet. Enten som en angivelig trussel mot Norge eller NATO, eller med de siste oppdateringene om protester mot Putins regime innad i landet. Eksperter og politikere tegner et forvirrende bilde av Russland. Hva er det med dette landet? Denne boken er et forsøk på å formidle Russlands rike politiske og kulturelle historie, i en form og et omfang som gjør den lett tilgjengelig. I en ca. 200 sider lang pageturner dekker forfatter Peter Normann Waage landets historie fra vikingene og til i dag. Waage tar opp spørsmål som: Kan Russland bli demokratisk? Hvordan kan det ha seg at et land med en så autoritær historie har fostret noen av verdens største kunstnere? Er landet en del av Europa eller Asia?
We need to talk about Putin: why the West gets him wrong av Mark Galeotti (2019)
Meet the world's most dangerous man. Or is he? Who is the real Vladimir Putin? What does he want? And what will he do next? Despite the millions of words written on Putin's Russia, the West still fails to truly understand one of the world's most powerful politicians, whose influence spans the globe and whose networks of power reach into the very heart of our daily lives. In this essential primer, Professor Mark Galeotti uncovers the man behind the myth, addressing the key misperceptions of Putin and explaining how we can decipher his motivations and next moves. From Putin's early life in the KGB and his real relationship with the USA to his vision for the future of Russia - and the world - Galeotti draws on new Russian sources and explosive unpublished accounts to give unparalleled insight into the man at the heart of global politics.
Frihet : mennesket, litteraturen og Russland av Svetlana Aleksijevitsj (2018)
Frihet. Mennesket, litteraturen og Russland gir et innblikk i Sovjetunionens blodige historie og det russiske folks stadige kamp for frihet. De kan også leses som et forsvar for den oppsøkende journalistiske samtalen og nødvendigheten av å nærme seg historien fra vanlige menneskers perspektiv.
Russlands hemmelige krig mot Vesten av Øystein Bogen (2018)
Russerne fører en hemmelig krig mot Vesten; den likner ikke på krigene vi kjenner fra før. Ved hjelp av spioner, statsansatte hackere, organiserte kriminelle, milliarder oljedollar og iskald kynisme forsøker Vladimir Putin å bryte ned vestlige demokratier gjennom destabilisering og uro. Vi så det under den amerikanske valgkampen, men også Norge og andre europeiske land er under angrep. I denne boken viser TV2 russlandsekspert Øystein Bogen hvordan den hemmelige krigen utspiller seg. Det er et skremmende bilde som kommer frem, samtidig er fortellingen like spennende som en spionroman fra den kalde krigen.
Putins presse : om russisk media og propaganda av Richard Bærug (2018)
Denne boka er unik ved at den på en praktisk måte sammenlikner hvordan de statskontrollerte fjernsynskanalene og det som fortsatt er igjen av mer uavhengige russiske medier rapporterter om Krim, Ukraina, Norge, Baltikum, Tsjetsjenia, Georgia, historie, politikk og en rekke andre temaer. Boka er en hyllest til de tøffe og uavhengige journalistene i Russland som med stor integritet fortsetter å jobbe profesjonelt til tross for hyppige drap, overfall, trusler og statlig press. Boka er med på å forklare hvordan flertallet av russere ofte tenker annerledes en andre europeere, og er en påminnelse om hva som skjer når man ikke lenger makter å tenke kritisk.
Hvorfor stemmer russerne på Putin? av Bernhard L. Mohr (2017)
I 2006 flyttet forfatteren til Moskva – en enslig nordmann på en russisk arbeidsplass på en tid da mange ennå anså at en demokratisk utvikling i Russland var både mulig og sannsynlig. Ti år etter drar han tilbake for å møte de gamle kollegene for å få svar på det ene overskyggende spørsmålet: Hvorfor stemmer russerne på Putin? Hvorfor fortsetter de å støtte opp under et for vestlige øyne stadig mer undertrykkende regime? Hør podcast med Mohr fra Kapittel-festivalen 2017 på Sølvberget.
Fra Lenin til Putin : hundre år som rystet verden av Odd Gunnar Skagestad (2017)
Denne boken handler om makt. Den handler om hva mennesker gjør med makten, og hva makten gjør med menneskene. Makt er nøkkelbegrepet til - i den grad det måtte være mulig - å forstå Russland. I norsk samfunnsdebatt omtales maktbegrepet, det være seg i politisk eller generell forstand, som om det er en fast størrelse. Politikkens oppgave er, ideelt sett, å fordele makten mest mulig rettferdig og balansert: Ingen må oppleve å bli forfordelt eller diskriminert, alle må få en rimelig grad av eierskap til makten. I Russland har herskerne alltid tedd seg annerledes enn hva vi er vant til i Norge. Det gjør de fremdeles.
Skeivt ut : reiser i homofobiens land av Pål Vegard Hagesæther (2017)
De siste tiårene er homofiles levekår og rettigheter forbedret radikalt på verdensbasis. En rekke stater har avkriminalisert homofili og innført partnerskapslover, ekteskapslover og vern mot diskriminering. Men det finnes land der utviklingen går motsatt vei. Uganda og Nigeria har innført nye antihomolover. I Russland og Tyrkia er holdninger og lovverk forverret og homoparader blitt forbudt. Samtidig er homofobe land som Jamaica og Iran upåvirket av våren i Vesten. Resultatet er et globalt gap, der forskjellen mellom de liberale og de restriktive landene bare øker.
Hvorfor følger ikke disse landene utviklingen i resten av verden? Hva er årsaken til tilbakeslagene? Journalist og sosiolog Pål Vegard Hagesæther besøker Russland, India, Uganda, Iran, Tyrkia og Jamaica for å få innsikt i situasjonen. Han møter homofile, lesbiske, bifile, og transpersoner for å se hvordan homofobien påvirker deres hverdag, og hans konfronterer myndigheter, religiøse ledere og andre aktører.
Dødelig dose : Litvinenko, polonium, Putin og Russlands nye krig mot Vesten av Luke Harding (2016)
Alexander Litvinenko blir forgiftet i London første november 2006. Tjueto dager senere dør han. Den dødelige giften er polonium; sjeldent og svært radioaktivt. Hvorfor blir han drept? Litvinenko hadde fått seg noen mektige fiender i Russland. Den engelske journalisten Luke Harding har skrevet Dødelig dose, en fortelling om livet og døden til Alexander Litvinenko - og dens etterspill. Før Litvinenko døde ble han forhørt av britisk politi i ti dager. De snakket med en død mann som visste når han ble forgiftet, hvor og av hvem. Hardings bok sirkler rundt sporene etter det dødelige atomavfallet - som han følger over hele London. Sporene viser en direkte tilbake til Vladimir Putin. Underveis utforsker Harding drapet på andre kjente russere, både i eksil og hjemme i Russland, og Harding hevder at drapet på Litvinenko markerte begynnelsen på den siste tids stadig kjøligere forhold mellom Moskva og Vesten. Med Russlands krig i Ukraina, og anneksjonen av Krimhalvøya, står Europa på terskelen til en ny kald krig.
Putin og jeg : Russlands vei fra håp til håpløshet av Øystein Bogen (2016)
Russland – vårt store, mektige naboland – har skiftet ham de siste tjue årene. Fra Mikhail Gorbatsjovs glade budskap om glasnost og åpenhet, til Vladimir Putin strammet grepet. TV 2s utenriksreporter Øystein Bogen har fulgt landets utvikling tett siden 1990-tallet. I samme periode har han langsomt gått fra å elske landet til å frykte det. I denne boka forteller han om Russlands endringer gjennom flere sentrale hendelser, blant annet gisselaksjonen i Beslan, Kursk-tragedien og invasjonen på Krim. Øystein Bogen har vært til stede som reporter gjennom alle disse årene. Han har møtt maktmennesker og vanlige borgere. I denne boka kommer vi tett på både eliten og folket.
Norge og Russland : sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene av Tormod Heier og Anders Kjølberg (red.) (2015)
Fremveksten av et mer selvbevisst Russland - med tydeligere stormaktsambisjoner og et mer potent forsvar - har aktualisert sikkerhetsutfordringene i nord. Dette påvirker også det norske handlingsrommet, politisk og militært. Norge balanserer mellom ulike hensyn, der det å skape forutsigbarhet og tillit i egne nærområder veies opp imot behovet for å støtte NATO når det utvises fasthet overfor Russland.
Sikkerhetsutfordringene i nordområdene har derfor mange likheter med den kalde krigens utfordringer. Samtidig er også mange av de viktigste rammebetingelsene endret. Russland er betydelig svakere og mindre enn det gamle Sovjetunionen. Den økonomiske avhengigheten mellom øst og vest er også mye større. Denne antologien analyserer de nye forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene. Med ulike innfallsvinkler diskuteres hvilke forsvars- og sikkerhetspolitiske ressurser norske myndigheter kan spille på, og hvilke utfordringer politikere og militære møter når potensielle kriser i nord må løses.
Min krig med Putin av Bill Browder (2015)
I denne drivende dokumentaren avslører finansmannen Bill Browder sin farlige tokt for å bekjempe korrupsjon i Putins Russland, og belyser mordet på sin unge skatteadvokat, Sergej Magnitskij. Han var en del av teamet som beviste at korrupte russiske embetsmenn hadde forsynt seg av skattepengene Browders selskap hadde innbetalt, men ble beskyldt for å ha unndratt. Da Magnitskij ble fengslet og torturert til døde, gikk Bill Browder fra å være kapitalist til å bli menneskerettsaktivist. Browder er mannen bak den amerikanske Magnitsky Act, som nekter russere som er mistenkt for brudd på menneskerettighetene adgang til USA. Dette er en sterk og personlig beretning om et spennende, og brennaktuelt tema.
Putin : den ensomme tsaren av Mikal Hem (2015)
Russland har i det siste satt et stadig sterkere preg på verden. Og Russland styres på en måte som i større grad minner om Sovjetunionen, med en sterkere maktkonsentrasjon rundt Vladimir Putin. Skal vi forstå hva Russland vil, og hva landet er i stand til, må vi forstå ham og hans ambisjoner. Mikal Hem forklarer hva slags rasjonalitet som ligger bak politikken Putin fører, og hvilke hensyn den er ment å ivareta. Han viser hvordan Putins bakgrunn og miljø - Putin var for eksempel KGB-agent i Øst-Tyskland da muren falt, og flere av Russlands oligarker er i hans omgangskrets - har formet hans verdensbilde og hvordan det kan forklare politikken som føres innad og utad. Og han undersøker hva vi kan forvente fra Putin og fra Russland i tiden som kommer.
En punkbønn : musikk og aktivisme i Russland og Nord-Amerika av Susanne Christensen (2015)
Kritiker og essayist Susanne Christensen reflekterer rundt punkens feministiske uttrykk – musikalsk, politisk og litterært. Gjennom møter med musikere og aktivister utforsker hun nittitallets Riot Grrrl-bevegelse i Nord-Amerika og Pussy Riots punkaktivisme i Russland. Hun tar oss med på en anti-Barbie-demonstrasjon i Berlin, og byr på samtaler med to sterke skandinaviske stemmer: Jenny Hval og Olga Ravn.