Bjørn Bandlien, "Olav Kyrre": Den fredelige kongen
År 1066: 8000 norske soldater og 200-500 krigsskip seilte til England med et hårete mål: Å invadere landet. Men Harald Hardrådes eventyrlige liv endte i slaget ved Stamford Bridge, slik det gjorde for store deler av det norske aristokratiet. Kongssønnen Olav Kyrre, rundt 16 år gammel, var ikke med i kamphandlingene, men satt i et av skipene og fikk etter hvert de dårlige nyhetene.
Modernisering av Norge
De fleste andre middelalderkonger ville nok sverget hevn, smidd nye planer og prøvd igjen. Troskap, landområder og allianser var stadig i flyt i middelalderen, og konger vant ære ved sine erobringer.
Man har alltid kommet lenger med et vennlig smil og et sverd, enn bare et vennlig smil.
Olav Kyrre (1050-1093) var i så måte en utypisk konge. Sagaene skriver lite om Olav Kyrre, fordi regjeringstiden var såpass fattig på ytre dramatikk. Hans regjeringstid i Norge var fredelig. Forfatter Bjørn Bandlien trekker fram kongens rolle som i moderniseringen av landet. Olav Kyrre grunnla Bergen, han sørget for et større innslag av pengeøkonomi, han sluttet fred med kirken og forbedret lovene.
Dyktighet og litt flaks
Kyrre betyr "den rolige", men det betyr ikke at Olav Kyrre var en veik konge. Han omga seg med en hundre mann stor personlig hær (hirden), som var dobbelt så mye som faren, Harald Hardråde, reiste rundt med. Man har alltid kommet lenger med et vennlig smil og et sverd, enn bare et vennlig smil.
I utenrikspolitikken hadde han "dyktighet og litt flaks" å takke for de gode forholdene til nabolandene, skriver forfatter Bjørn Bandlien. Boken hans kaster lys over en av de minst omtalte norske kongene, en smart strategiker som oppnådde mye uten å svinge sverdet mer enn nødvendig.
Flere norske middelalderkonger
Olav Tryggvason (968-1000). Oppvokst i Russland, omreisende tilværelse før han ble norsk konge. Falt i slaget ved Svolder, som forskerne fortsatt strever med å plassere geografisk. Han er mest kjent for det veldige krigsskipet Ormen Lange. Prøvde å kristne landet, med blandet hell. Står på sokkel midt i Trondheim sentrum og regnes som grunnlegger av Trondheim.
Olav den Hellige (995-1030). Oppvokst på Ringerike, seilte i viking som ungdom og var i flere år leiesoldat på kontinentet. Falt i slaget på Stiklestad, hvor Olavs styrker møtte en stor bondehær. Ble til Olav den Hellige etter sin død, og Nidarosdomen er bygd på stedet hvor Olavs lik ble gravd ned etter slaget i 1030. Halvbror til Harald Hardråde, som senere ble konge.
Magnus den gode (1024-1047). Sønn av Olav den hellige, og ble hentet til Norge fra Russland for å bli konge. Døde 23 år gammel under en flåteekspedisjon til Danmark, enten av sykdom eller fordi han falt i vannet fra et skip. Ble konge i Danmark og Norge, og var på spranget til å et angrep mot England da han brått døde. Nevø til Harald Hardråde, som etterfulgte ham som konge.
Harald Hardråde (1015-66). Bror til Olav den Hellige. Deltok i slaget ved Stiklestad, flyktet deretter utenlands. Falt i slaget ved Stamford Bridge i England. Prøvde å invadere England i 1066. Sentral i oppbyggingen av Oslo som by. Var i flere år leiesoldat for den bysantinske keiseren før han dro til Norge for å bli konge.
Olav Kyrre (1050-1093). Sønn av Harald Hardråde, som invaderte England i 1066 - hvor Hardråde døde av sykdom. Var med til England og invasjonsforsøket i 1066, men deltok ikke i selve kamphandlingene. Fikk tilnavnet Kyrre (den fredelige) fordi Norge ikke førte kriger under hans styre. Sterkt religiøs, og trolig den første lesekyndige norske kongen.
Magnus Berrføtt (1073-1103). Sønn av Olav Kyrre, med betydelig mer krigerske instinkter. Falt i kamp i Ulster, Irland. Siste norske konge som døde i strid utenlands. Regnes ofte som den siste vikingkongen, og hadde imperialistiske ambisjoner både vestover (de britiske øyene og Irland) og i Sverige. Fortsatte samtidig moderniseringen av Norge.
Sigurd Jorsalfare (1090-1130). Sønn av kong Magnus Berrføtt. Døde av sykdom. Fikk tilnavnet Jorsalfare fordi han dro på korstog/pilegrimsferd til Jerusalem, hvor han også var innom Portugal og Istanbul. Opprettet Stavanger bispedømme. Etter kongens plutselige død i 1130 brøt det ut en langvarig borgerkrig i Norge.