Arne R. Skage's ni beste

Arne R. Skage jr. er gitarist spiller med Reidar Larsen & the storytellers, han spilte med Eriksen i glansperioden på 90 tallet og er en av musikerne bak Svein Tang Was siste plater. Arne freelancer og har deltatt på over 40 cd-utgivelser på alt mulig fra Thulsa doom til Thomas Dybdahl.

Han endte opp med ni favorittplater som har gjort varig inntrykk, selv om han gjerne skulle laget listen tre ganger så lang...

David Lindley: El Rayo X (Asylum 1981)

DL spiller omtrent alt med strenger på og er mannen som egenhendig har popularisert Lapsteelgitaren og weissenborn hawaiigitaren. ERX er Lindleys solodebut etter nesten 15 år som "side-man" for artister som Jackson Browne og David Crosby og Graham Nash. Browne medvirker som produsent på platen som er en herlig blanding av reggae ,ska med litt texmex og cajun på toppen. Humoren er aldri langt unna, spillet er briljant og det som gjør at plata holder mål den dag i dag er at gitaristen ikke har gitt ut en "gitar-plate" det er ikke ett instrumentalspor på plata, Lindley synger med den rare lille stemmen sin. Favorittlåter: Mercury Blues, aint no way baby; Petit fleur.

Little Feat: Dixie chicken ( wea 1972)

Dette er Feats 3. plate og begynnelsen på deres beste periode som band. Nye bandmedlemmer fra New Orleans (bassisten og percussionisten) setter grooven på platen i en ny retning. Lowell George er ubestridt hersker i bandet og leverer noen av sine beste låter her. De gjør en fin tolking av Allen Toussaints "on your way down" - viss arrangement opphavsmannen faktisk kopierte på platen han gjorde med Elvis Costello i fjor. F avorittlåter: Dixie chicken, fat man in the bathtub, roll um easy.

Robert Palmer: Sneakin' Sally Through the Alley (Island 1974)

Dette er Palmers solo début, lenge før han ble "las vegas-glatt" på 80 tallet den er spillt inn i new Orleans med the Meters ( Art Neville, Leo Nocentelli, Josph "Ziggaboo" Modeliste og George Porter jr.) som komp supplert med little feats Lowell george på slide gitar. Dette er sexy new orleans funky som bare Meters kan det og med Lowell George's komprimerte slide på toppen, er dette den beste little feat-platen little feat aldri gav ut. Låtene er skrevet av Allen Toussaint , Lowell George og Palmer. Favorittlåter: Sneaking Sally Through the alley, Sailing Shoes, how much fun.

Daniel Lanois: Acadie (Opal 1989)

New Orleans nok en gang, denne gangen som innspillingsted for solodebuten til produsent Lanois som her bruker sine franskkanadiske røtter for hva de er hvert. En herlig blanding av lydkulisser og folkemelodier setter spooky stemning av fuktig varme. Favorittlåter: O Marie, Jolie Louise, still water.

Chris Whitley: Living with the law (CBS 1991)

Samme by, samme studio, nesten samme mannskap. LWTL er debuten til Whitley og er produsert av Malcolm Burn , Daniel Lanois medhjelper gjennom mange år. Kjernen i Whitleys uttrykk er blues, ikke formmessig, det er ikke en 12-takter på plata, men gjennnom desperasjonen og lengten. hitley National steel og stemme har fokus i knalllåter pakket inn "the Kingsway sound". Favorittlåter: Poison girl, Living with the law, Big sky country.

Beausoleil: Bayou Boogie (Rounder 1987)

Dette er dansemusikk fra indre Louisiana sunget på "backwater french" Michael Douchet og Bausoleil blir kalt "the cajun greatful dead" og spiller Cajun tradisjonsmusikk på en måte at selv folk på utsiden av sumpene danser two-step. Produsent på Plata er slidegeniet Sonny Landreth. Favorittlåter: Maman Rosin Boudreaux, Zydeco gris gris.

John Hiatt: Slow Turning (a&m 1988)

Dette er oppfølgeren til bring the family -plata som Hiatt hadde gjort med Ry cooder, Jim Keltner og Nick Lowe, denne gangen brukte han turnebandet sitt som komp ; Sonny Landreth & the Goners , ett lag med lang fartstid fra kneipene i Louisiana. Dette er 12 knall låter spillt av ett tight barband med Landreths signatur slidegitar sterkt tilstede. Hiatt som skifter band som andre skifter undertøy har seinere spillt inn 2 plater til med dette laget. Favorittlåter: Tennesee plates, Drive south, Icy blue heart.

Jason Isbell: Sirens of the ditch (New West 2007)

Ex-driveby truckers Isbells første solo skive, flotte låter, bra stemme, jeg falt pladask. Favorittlåter; In a razor town, The magician.

Derek Trucks: Songlines (Sony 2006)

Denne mannen er den mest smakfulle slidegitaristen jeg vet om og denne plata er knall, selv om jeg kan spare meg litt for de verste "Santana/hippie" tendensene og den litt glatte produksjonen på noen av kutten. Favorittlåter: Crow Jane, Sahib teri bandi/ Maki madni, I wish i knew