8 filmer med Dennis Hopper som du MÅ se!

Dennis Hopper (1936 – 2010) er muligens den mest velrenommerte skuespilleren som har spilt færrest hovedroller, og videre muligens den mest berømte skuespilleren som bare er kjent for biroller! Han er kjent for en knallsterk tilstedeværelse i rollene hans, og han skildrer ofte mørke, gjerne rarere og ofte heller (p)syke karakterer.

Hopper er også en dyktig filmskaper som har produsert og regissert flere filmer. Flere av filmene jeg går gjennom her er berømte klassikere som man MÅ se – så hvis du ikke har sett dem, se på dette som en vennlig, men tross alt streng påminnelse. Andre er nok mindre kjente perler som kanskje vil være en (u)hyggelig oppdagelse for deg? For Dennis Hopper var en ekte kunstner som foretrakk et smalere utrykk. Å spille i blockbustere var aldri noe han prioriterte.

Jeg har selv sett samtlige filmer under her, noen av dem opptil flere ganger, så jeg går personlig god for dem alle – men det finnes mange flere Dennis Hopper-filmer, og jeg tror egentlig ikke at han har spilt i en eneste dårlig film?

Rebel Without a Cause (1955)

Rebel Without a Cause, filmposter fra Nordisk Film

Denne filmen (Rotløs ungdom på norsk) MÅ du bare få sett, og det av flere grunner: Den regnes som en av filmhistoriens virkelig store klassikere. Den er en av ytterst få filmer som det unike skuespillertalentet og ikonet James Dean rakk å lage før han gikk bort. Den er Dennis Hopper’s debutfilm. Og den er en av de første filmene som først og fremst handlet om hvor vanskelig og forvirrende det kan være å være ungdom. Den er minst like aktuell i dag som da den kom ut - for 70 år siden i 2025!

Frem til midten av 50-tallet kunne man ikke snakke om en ungdomskultur. Man var barn, så ble man voksen. Skyggelandet mellom barndommen og voksenlivet var bare en pinefull transisjonsperiode som ikke hadde noen særlig plass i hverken kulturen eller i folks bevissthet.

Mot midten av 50-tallet fikk ungdommen for første gang sin egen musikk – rock n’ roll. Ungdommen fikk også sin egen identitet, sin egen mote, og sine egne filmer, og ble en ettertraktet markedsgruppe. Men denne filmen er ikke bare TIL ungdommen, det er først og fremst en viktig og vellaget film OM å være ungdom. Legendariske James Dean gjør en hjerteskjærende tolkning av en ung gutt som famler seg frem, dummer seg ut og prøver å både finne seg selv og å finne sin plass. Dennis Hopper gjør en mindre, men allikevel veldig markant og synlig rolle som gjengmedlemmet Goon, en debut som satte Hopper på kartet – og som tydeligvis satte malen for resten av skuespillerkarrieren hans.

Cool Hand Luke (1967)

Cool Hand Luke, filmposter fra IMDB

Paul Newman er stjernen i denne filmen – og for en stjerne han er! Da vi nylig viste denne filmen på Sølvberget Cinematek skrev vi bl.a. følgende i arrangementsomtalen:

“Dette er en av de stiligste amerikanske 60-tallsfilmene, og en film som ikke har mistet noe av sin dirrende, fandenivoldske og følsomme vitalitet. Vi møter Paul Newman i en av sine aller beste roller som Lukas Jackson, en uhemmet og utemmet kjekkas som blir tatt for å herpe parkometre i fylla, og som ender i en fangeleir i Georgia sammen med andre lovbrytere. Her blir han del av en lenkegjeng som jobber på veiene i det flate og langstrakte Georgia-landskapet, under oppsyn av voktere som driver dem med streng disiplin”.

Dette er, kort og godt, en av de beste fengselsfilmene som noensinne er laget. Se denne før du ser The Shawshank Redemption, The Green Mile eller Prison Break. Dennis Hopper mestrer selvsagt den lille rollen som Babalugats ypperlig

Easy Rider (1969)

Easy Rider. Fimposter fra IMDB

Denne filmen skiller seg ut fra de øvrige filmene i denne listen av to grunner - først og fremst fordi Hopper her spiller en av de to hovedrollene, men også fordi filmen var Hoppers debut som regissør.

Denne filmen er et must for MC-entusiaster, men det er langt mer enn “bare” en MC-film. Filmen skildrer brytningstiden på slutten av 60-tallet og opprørstrangen som gjennomsyret samfunnet på et veldig godt vis. “Born to be Wild” av Steppenwolf preger lydsporet, og jeg setter alltid på den låten før jeg setter meg på elsykkelen min, med en gul refleksvest med gumminagler og et dødningehode på ryggen. Filmen inspirerte også Jimi Hendrix til å skrive låten av samme navn – en låt som mange feilaktig tror kommer fra filmen, men som altså «bare» var inspirert av filmen.

Apocalypse Now (1979)

Apocalypse Now, filmposter fra IMDB

Denne episke, originale og underlige krigsfilmen er basert på romanen Heart of Darkness fra 1899. Francis Ford Coppola har laget flere mesterverk, og dette er uten noen som helst tvil et av dem. Dette er også en av de mørkere, rarere og mest eksperimentelle filmene Coppola har laget. Hovedrolleinnehaver Martin Sheen spiller så godt at det er nesten vondt å se på, og Dennis Hopper er intenst god i en mindre rolle! Men det mest kjente sitatet fra filmen – “I love the smell of napalm in the morning” – er det Robert Duvall som står for.

Lydsporet til filmen er helt fantastisk, har du muligheten til å se den på kino så gjør deg selv den tjenesten – det fortjener du (muligens?)… Bare åpningen med en jungel som sakte fylles av napalm akkompagnert av The Doors’ «The End» er verdt kinobilletten alene!

River’s Edge (1986)

River's Edge, filmposter fra IMDB

Nok en mørk film, og Hopper sin rolle bidrar ikke akkurat til å gjøre den lysere. Muligens den minst kjente filmen i denne listen? Et lik ved en elvebredd og en gruppe dysfunksjonelle ungdommer er rammen, og i filmen spiller forøvrig Keanu Reeves i en av sine tidligste roller. Filmen har blitt fremstilt som kontroversiell – noe den utvilsomt hadde vært hvis flere faktisk hadde sett den. Lydsporet til filmen minner lite om det pastellfargede, synthpopdominerte 80-tallet, og gjorde flere kjent med band som Slayer.

Dette er ikke en film som du vil sette på for en romantisk aften med kjæresten - men når det er sagt, det er vel strengt tatt ingen av filmene i denne listen.

The Indian Runner (1991)

The Indian Runner, filmposter fra IMDB

Denne filmen, som er inspirert av og skrevet rundt Bruce Springsteen-sangen “Highway Patrolman”, er en vakker, trist og vemodig film om to veldig forskjellige brødre, spilt av David Morse og Viggo Mortensen, begge med traumer men med ulike måter å takle det på. Filmen var Sean Penn sin regidebut, og Hopper spiller en - wait for it – liten, men markant rolle. Dette er en veldig fin og kanskje heller lavmælt film – sannsynligvis den mest lavmælte av alle filmene i denne listen. Jeg likte den veldig godt, så skynd deg å låne den før den blir utlånt–jeg fikk lyst til å se den igjen nå!

True Romance (1993)

True Romance, filmposter fra IMDB

Før Pulp Fiction kom ut i 1994 og fikk kinogjengerne med generasjon X i spissen til å gå mann av huse for å se 90-tallets gladvold på lerretet, hadde vi True Romance. Filmen ble skrevet av Quentin Tarantino, som var på terskelen av gjennombruddet sitt, men den ble regissert av Top Gun-regissøren Tony Scott, noe som kanskje gjør at den ikke blir sett på som en «fullverdig» Tarantino-film? Men denne voldelige, mørke, kyniske og lakoniske, styggvakre kjærlighetshistorien er etter min mening minst like bra som både Pulp Fiction og Reservoir Dogs, men den havner ofte helt i skyggen av disse.

Filmen består av et stort og imponerende ensemble skuespillere i både hoved- og biroller, både etablerte stjerner og datidens up-and-coming stjerner, noen i overraskende små roller (se om du kjenner igjen Brad Pitt og Gary Oldman – for ikke å snakke om Val Kilmer!). Hopper gjør en imponerende birolle som Clifford Worley, faren til den ene hovedrollen Clarence Worley (spilt av Christian Slater). Hoppers karakters dypt rasistiske tale til torturistene hans (en tale som han etterpå blir brutalt drept for) hadde muligens skapt ramaskrik i dag, jeg vet ikke? Skuespill av ypperste klasse er det uansett, både fra Hoppers side og fra hans motspiller i den scenen, Christopher Walken, som på sedvanlig vis spiller like imponerende.

Basquiat (1996)

Basquiat, filmposter fra Wikipedia

Den prisbelønte skuespilleren Jeffrey Wright portretterer mesterlig den postmodernistiske, ekspresjonistiske kunstneren Jean-Michel Basquiat (1960-1988) – som til tross for navnet var fra Brooklyn, kom fra en broket bakgrunn, og avsluttet kometkarrieren sin med en tragisk overdose heroin. Hopper portretterer like mesterlig den sveitsiske kunsthandleren Bruno Bischofberger. Dette er virkelig en perle av en film! Jeg så den på en bitteliten, uavhengig kino i Rouen i Frankrike, og både jeg og de to andre som hadde kjøpt billett storkoste oss. Jeg gjorde i hvert fall, mulig de to andre bare var høye.

Under her finner du alle de overnevnte filmene, som du kan låne helt gratis på Sølvberget! Du finner også noen som ikke er nevnt, som David Lynch’s fantastiske, pre-Twin Peaks film Blue Velvet, som selvsagt har Hopper i en birolle, og som sikkert hadde fortjent en omtale den også. Og slik kan vi fortsette, Hopper spilte i veldig mange filmer. Men begynn gjerne med å låne en av disse filmene, sett deg i et grått, kaldt rom, skjenk deg et glass billig, lunkent øl som du har stjålet på Rema, spis de seige chipsbitene fra 1987 som du finner under sofaputene, og kos deg!

Forsidebildet er brukt med lisens.