På besøk hos Michael Yonkers

På besøk hos Michael Yonkers

Jeg sirkler rundt huset, langs de råtne plankene. Rundt og rundt. Til jeg omsider finner døra som går i ett med veggen.

Om jeg hadde trodd på et liv etter døden, kunne jeg befunnet meg i huset til en av Suns* innleide musikere – et stort talent, men alltid i bakgrunnen. Alltid litt for rar, rusten og dyster til å promoteres. Av uvisse grunner har han etter sin død bare blitt værende i huset i en slags limbus, hvor sangene pakkes inn i den tunge luften – i myriader av støvkorn jeg får øye på i lysstripene som sniker seg inn gjennom persiennene der lamellene skjelver over de tunge basslinjene.

Fra toalettet svever stemmene ut i en spøkelsesaktig, tostemt harmoni, som kunne vært lydbildet til en mildt ubehagelig feberdrøm du bare må fortsette å drømme. Men noen ganger, som for å holde humøret oppe, filtrerer de lydene gjennom en Elvisaktig leppekrøll.

* Sun: plateselskapet som ga ut Elvis, Carl Perkins, Roy Orbison, Johnny Cash, Jerry Lee Lewis, m.fl.

Hjemmelagd

I just do not have what it takes, mentally or physically, to be in the music business. This avocational approach has probably affected my music the most. - Michael Yonkers

Jeg lytter til Lovely Gold av Michael Yonkers, og opplevelsen er som å plutselig befinne seg på utsiden av Yonkers' hus. For så å langsomt men sikkert finne veien inn og nærme seg sangene. For det hele er så hjemmelagd og isolert, at det heller enn å henvende seg er lyden av en som snakker med seg selv. Ikke fordi han er syk. Men fordi han har slått seg til ro med at han aldri kommer til å slå gjennom. Samtidig har han beholdt troen på seg selv og musikken, på tross av avvisninger og en skjebnesvanger ulykke.

I 1971 jobbet Yonkers som lagermedarbeider for Acme Electronics, da en hylle med datamaskiner (til sammen 900 kg) veltet over ham. Grunnet helsemessige og økonomiske problemer er derfor mye av musikken spilt inn i foreldrenes kjeller, på toalettet (for akustikkens skyld) eller rett og slett i en sykehusseng - "It was like living in a recording studio. Conceivably, I could wake up in the middle of the night with an idea and reach over and turn on the machines without even getting out of bed. I would just raise the back, sit up and record right there." - Michael Yonkers

Outsider

Når musikk ikke har vært i kontakt med andre musikere, produsenter eller publikum, blir resultatet som regel dårlig. Eller så dårlig og rart at det på en underlig måte blir interessant (som f.eks. The Shaggs...). Men Yonkers har alltid hatt talent og evner som er på høyde med de beste. Det som skulle bli debutalbumet – Microminiature Love – ble innspilt i 1968, men ikke utgitt før i 2003, da noen mente at Yonkers hadde bedrevet like banebrytende gitar- og støyeksperiment som Hendrix og Velvet Underground.

Talentet, isolasjonen og Yonkers’ hjemmelagde studio, instrument og effektpedaler, gjør at resultatet som regel blir noe helt utenom det vanlige.

Lovely Gold

Lovely Gold ble spilt inn i 1977 – tilørelatende helt upåvirket av punken – men først utgitt i 2010 (og da kun på vinyl). Denne kan du selvfølgelig låne på musikkbiblioteket, hvor vi har flere av Yonkers' utgivelser.

Første gang jeg hørte plata var flere av sangene det rareste, kuleste eller mest hjerteskjærende jeg hadde hørt:

• Det kuleste: tittelsporet Lovely Gold (som kunne vært tidenes beste James Bond-sang dersom Bond-filmene hadde vært langt kulere enn de er)

• Det rareste: I Knew You'd Remember (tostemt sang som, mens jeg humrer, gir meg gåsehud, klump i halsen og virkelig får meg til å revurdere definisjonen av vokalharmoni:)

• Det mest hjerteskjærende: Will it Be (en slags bønn av en sang, som bare er ufattelig trist)

Lån Lovely Gold av Michael Yonkers på musikkbiblioteket. Vi har den både på vinyl og CD.